Martin kaller...

Ikke noe for meg

2010-08-15T21:10:00.002+02:00

Vi var i Paradisbukta i dag. Paradisbukta i Oslo er en dårlig versjon av Kristiansands Paradisbukt, men i denne byen må man ta de badeplassene man kan.
En av fordelene med badeplassene i Oslo er at man kan oppleve at det deles ut testprodukter, eller smaksprøver som vi også kan kalle det. Det vil si, smaksprøver er det jo bare når de kan spises.... En slik mulighet kom i dag, men som overskriften indikerer var det ikke helt i min smak.
Vi så utdelerne komme et stykke unna, og jeg så for meg noe som kunne smakes på. Så var det tamponger. Tamponger er ikke noe særlig å smake på. Jeg uttrykte min misnøye med at det de delte ut ikke var noe for meg. Var ikke så mye å gjøre med det.
Heldigvis var været strålende og badetemperaturen helt glimrende. Dagen var en suksess uansett.

Den irriterende ukjente

2010-03-23T18:15:00.002+01:00

Har du opplevd noen gang å være sammen med, eller bare se, en person som irriterer deg? Kanskje har du aldri snakket med personen en gang, det er bare noe ved personen som gjør at du blir irritert. Jeg traff en av disse i går.

Silje har lurt meg med på treningssenter, noe som faktisk ikke er så verst. Det blir litt saltrening (med litt innledende oppvarming, eller ballett, som jeg liker å kalle det), litt spinning og litt styrketrening. Godt å komme seg ut av sofaen.

Det var der jeg så henne, på spinningtimen. Hun tok plass rett foran instruktøren. Det er for så vidt greit, noen må jo sykle der også. Hadde det stoppet der hadde jeg helt sikkert ikke lagt merke til henne…

Instruktøren vår hadde gått ”Birken”, og fortalte kort om det. Når han var ferdig, spurte ”den ukjente” om ikke han skulle spørre henne om hvordan det hadde gått med et eller annet, fikk ikke med meg hva. Han spurte, og hun svarte at det hadde gått bra. Ikke noe mer. Jeg pustet oppgitt; ”hva var vitsen med det liksom?”

Treningen satte i gang, og som vanlig la jeg ut i et tempo som skulle vise seg å

straffe seg når vi nærmet oss slutten. Fra min posisjon litt ute på siden hadde jeg god oversikt, og så at det ikke bare var jeg som hadde det tungt. ”Den ukjente” tenkte jeg egentlig ikke så mye på lenger, hun hadde tross alt ikke irritert meg så voldsomt ennå…

Den siste sangen før nedtrappingen var i gang var naturligvis uendelig lang, og det at vi skulle stå og sykle gjorde det ikke noe bedre. Det var en befrielse når vi endelig fikk beskjed om å sette oss ned. Beskjeden fra instruktøren var det ikke alle som fikk med seg, eller ikke alle som ville få med seg kanskje. ”Den ukjente” ble stående å tråkke som om det var en del av opplegget. ”Kunne hun ikke bare gi litt mer mens det stod på?” ”Er det et forsøk på å vise seg frem?” Oppgittheten kom, og irritasjonen skulle vokse.

Vi pleier å sykle oss ned en periode mens vi tøyer ut overkroppen. Mens alle tøyde ut, syklet ”den ukjente” ufortrødent videre. Selv da vi fikk beskjed om å slutte å tråkke duret hun i vei. Uttøyningen på bakken foregikk innledningsvis med henne syklende.

Så kom det mest irriterende av alt! For hvis hun hadde gjort seg ferdig med syklingen og forlatt rommet ville neppe denne posten blitt noe av. Men ”den ukjente” presterte da å sette i gang med samme opplegg som vi hadde vært gjennom, men hun hang hele tiden 2-3 tøyeøvelser etter oss. ”Hva i huleste er poenget med det?” Hvis hun var så fryktelig sprek kunne hun vel kommet 10 minutter tidligere og syklet mens hun sang en sang hun kunne sykle i takt til.

Jeg vet ikke om hun noen gang ble ferdig med alle tøyeøvelsene. Det er jo revnende likegyldig.

Ukas Nøtt XXXVI

2010-02-12T20:20:00.004+01:00

Ser det har vært litt kluss i hvor langt vi har kommet i nøttetellingen, men nå skal vi være på nett igjen. Nr. 36, ikke verst...

På vei hjem fra jobb i går stod jeg som vanlig å ventet på t-banen på Oslo S. Fyren som stod ved siden av meg spyttet ned på skinnene, og da slo det meg: Er jeg inne eller ute? Det er jo ikke kult å spytte når man er inne, men ute er det kanskje greit?

Jeg tok en liten oppsummering for meg selv: Tak og vegger tyder på at jeg er inne. Singel og "utetemperatur" tyder på at jeg er ute. Man sier vel at man møtes inne på Oslo S t-banestasjon? Men man kler jo ikke akkurat av seg og slår seg ned på benkene der.

Alle skjønner vel hvor jeg vil; Er en t-banestasjon under tak inne eller ute? Og svaret på det spørsmålet gir vel fort svaret på om det er greit å spytte eller ikke...

Velferdsstaten Norge utvider!

2010-01-22T08:38:00.002+01:00

Som et tilsvar på kritikken mot manglende oppfølging av nordmenn i trøbbel i utlandet, har UD besluttet å tilby en bærbar, oppblåsbar velferdsstat nordmenn kan ta med seg på utenlandsreiser. Velferdsstaten måler 80×50 cm og får plass i en romslig ryggsekk. "Vi har fått mange henvendelser fra nordmenn i utlandet som reagerer på manglende oppfølging når de kommer i skade for å smugle narkotika, drepe eller voldta lokalbefolkningen", sier førstekonsulent Bjørnar Brandtzæg i UD. Den bærbare velferdsstaten utløses ved å trekke i en snor. Et fullt operativt NAV-kontor, komplett med saksbehandler med sosionomkompetanse, ubegrensede økonomiske ressurser og beslutningsmyndighet over lokale politistyrker, blir da blåst opp.

Etter at den oppblåsbare velferdsstaten ble lansert, har imidlertid kritikken ikke latt vente på seg. En nordmann som pådro seg syfilis på et horehus i Pattaya er traumatisert etter "en uutholdelig smertefull" ventetid på tredve sekunder før NAV-kontoret blåste seg opp og han omsider fikk tilgang på skjema RF-0182 for refusjon av helseutgifter i utlandet. En landsmann som nylig ble fengslet i Mekka etter å ha klatret opp på Kaba, syngende "Drita full før Drøbaksundet" i animert tilstand, synes NAV-saksbehandleren var ufikst kledd og snakket en vanskelig dialekt. - Espressomaskinen var dessuten i ustand, påpeker mannen, som varsler søksmål.

Brandtzæg legger seg flat for kritikken: - Slik kan vi selvsagt ikke ha det i verdens beste land i 2010, sier han. Men strakstiltak er ifølge Brandtzæg allerede satt i verk: For å bedre kunne ta imot publikums kritikk, vil vi derfor om kort tid tilby reisende en bærbar sivilombudsmann som får plass i en romslig dameveske.

Da det Baraka løs...

2009-12-10T20:36:00.002+01:00

Tenkte jeg skulle prøve meg på en tabloid-overskrift. Ganske fornøyd egentlig, kom på den på et par sekunder, trodde det skulle bli noe med etternavnet nemlig, men den gang ei...

For å være ærlig så gir jeg egentlig bæng i om mr. president himself er her eller ikke, men siden han nå er innom så får jeg dele noen tanker med dere i den sammenheng. Jeg tenker jo litt på ham, det er vanskelig å la være når det blir stor oppstandelse i mediene for hver minste detalj.

I og med at kontoret vårt ligger der det gjør, ble det noen minutter ved vinduene i dag. Det var mye politi på E-18, og til og med en luring på operataket. Men det mest fasinerende var de to helikopterene som hang i lufta mens den lille kortesjen til Bamse Barakar feide gjennom Bjørvika. Så litt ut som en scene i en kul actionfilm, rent bortsett fra at det ikke var noen overdrevne eksplosjoner. Det er vel kanskje like greit...

Det ble ikke noe mer glimt av presidenten, som sikkert skulle ønske han heller dro til O'bahamas enn Oslo med det kjipe høstværet.

Men det er et par ting jeg tenker på til neste gang vi skal ha en så promenent gjest på norsk jord. For det første: Secret Service har stilt villig opp for å beskytte sin mann. Men har de fått feil navn? Burde de ikke hete Unsecret Service, det eneste de gjør er jo å vise seg frem på alle mulige måter. Ikke har de kamuflasjeuniform, selv om svart kanskje er det nærmeste man kommer kamuflasje i asfaltødet i Oslo by. Men de flyr hvertfall rundt med helikopter, og det er det ikke så mange andre som gjør. Også kjører de noen klumpete digre biler, og ikke nok med det, de rydder veien først slik at de er de eneste bilene på veien. Vanskelig å være "secret" da. Jeg tror de bør vurdere navneskifte snart.

Den andre tingen er som følger: Burde ikke offisielle møter avholdes et sted der man ikke trenger å gjøre så mye innsats for å bevare sikkerheten til gjesten vår? Og jeg ser også dette som en mulighet til å utnytte alle våre territorier. Bouvetøya kunne vært et ypperlig sted å få besøk av kosebamsen Gobama på; man ville hatt full kontroll på alle flyvninger til øya, ingen ville finne på å stappe havkajaken full av sprengstoff og legge ut på padletur, og det er nok ikke mange terrorister som kler seg ut som sel eller sjøpølse får å komme i nærkontakt med gjesten. Og tenk alle pengene vi hadde spart. Vi kunne trolig klart oss med 10 % av de kostnadene vi har nå, og da kan vi til og med bygge et lite gjestehus på øya. Jeg ser dette som er svært god løsning.

I disse finanskrisetider må vi tenke alternativt...

En vanlig dag til og fra jobben

2009-11-18T20:14:00.002+01:00

Når man ferdes blant folk (og fe) på vei til jobb, i løpet av arbeidstida, og på vei hjem, kan det skje mye rart. Og det gjør det jo også. Jeg forsøker å være positiv og smile til de jeg treffer, og oppføre meg som en høffelig mann.
I dag er det to ting jeg har bitt meg merke i, og de to episodene deler jeg gjerne med dere:
Jeg var hos tannlegen i dag, og ble sittende en stund å vente på venterommet. Det er forresten rart hvordan alle lydene man hører hos tannlegen høres skumle ut. Jeg er ganske sikker på at de samme lydene ikke hadde vært like skumle hvis jeg hadde sittet på kontoret. Men nå er det skjelden samme lyder da...
Det morsomme på tannlegekontoret var at det lå én brosjyre på bordet: Bilskadesenteret. Litt pussig å ha reklame for bilskadesenteret hos tannlegen. Men det er kanskje sånn at en ulykke sjelden kommer alene...
På vei tilbake fra tannlegen ble det et par turer i rulletrapper. Det fine med rulletrapper er at de frakter deg opp eller ned uten at du trenger å gjøre noen innsats. Det dumme er at dersom de går feil vei, så må du gjøre dobbelt så mye innsats. Og det var det som skjedde. Normalt går nemlig rulletrappene til høyre den veien man skal (opp hvis man skal opp, og ned hvis man skal ned). Men i dag stod rulletrappen til høyre stille når jeg skulle opp i avgangshallen på Oslo S, mens den til høyre gikk opp. Dermed gikk altså rulletrappen "feil" vei, og det var ikke noe problem for oss som skulle opp. Det gikk ikke så bra for han som skulle ned. Av gammel vane gikk han på rulletrappen til høyre, og fikk seg en relativt stor overraskelse når rulletrappen kom mot ham. Jeg kunne jo ikke snu meg, men jeg forstod hva som skjedde, og flirte litt for meg selv. Det skal ikke så mye til, skjønner dere.
Det var ikke så mye, og kanskje ikke så interessant, men det er noe med å finne de små gledene i hverdagen...

Den 12. november 1999...

2009-11-12T21:09:00.002+01:00

...skjedde det noe på Skogtun som har hatt relativt stor innvirkning på livet mitt. Mange vil vel si at det lå i lufta at det ville skje noe, og det gjorde det jo virkelig.

Historien om da Silje og jeg ble sammen er vel fortalt nok ganger, så jeg skal ikke ta den om igjen. Men jeg kom på en annen morsom ting som skjedde den helga. Min snille søster hadde sagt ja til å komme og hente meg når vi kom hjem, og hun holdt det hun lovet. Det er ikke lett å finne sin sjåfør i kaoset som følger med når Ungdomsgruppa på Gimletun kommer tilbake fra tur og alle skal finne sine utenfor menighetshuset i Oddernes. Naturligvis kombinert med at alle skal si takk for turen til alle, minst to ganger. Jeg tror søs fikk øye på meg før jeg så henne. Det første hun sa var: "Du har kyssa no'n!" Jeg aner ikke hva som avslørte meg, men hun hadde jo helt rett. Og det har blitt mange flere kyss siden den gang, og forhåpentligvis blir det mange flere...

Ukas nøtt XXX

2009-10-15T17:20:00.002+02:00

Kanskje dere, som jeg, har latt dere irritere over østeuropeiske ord med alt for mange konsonanter på rekke å rad. Jeg sliter stadig vekk med pusteproblemer og krøll på tunga når jeg skal uttale ord som: Dnepr, Srpski og så videre.

Nå har vi noen ord på norsk også med svært mange konsonanter etter hverandre. Likevel er det vel generelt bedre enn i Øst-Europa.

Det jeg er ute etter i dag er ord med mange vokaler etter hverandre. Det er kanskje ikke så vanlig. Jeg har nemlig oppdaget et ord med 6 vokaler på rekke og rad. Noen som klarer bedre? Eller kanskje noen som ikke tror på meg?

Slå dere løs i kommentarfeltet...

Utgangspunktet farger resultatet

2009-10-02T18:53:00.002+02:00

Det har blitt en del sykling til jobben i det siste, og det har vært godt for en alt-for-fort-voksende mage. Rart med det, det er visst ikke like lett å holde seg i form nå som det var for noen år siden. Men det var ikke det jeg hadde tenkt til å skrive om…
Når jeg sykler Majorstua-Bjørvika (Plata vil kanskje noen si) og retur får jeg en del tid til å tenke. Og tenke er jo bra, selv om det av og til kan få litt kjipe resultater. Men jeg kan vel trygt si at det stadig vekk hender jeg møter meg selv i døra når jeg tenker meg litt om.
Jeg kan begynne med en liten sykkelhistorie: På vei til jobb går turen gjennom slottsparken. Det er faktisk en del trafikk gjennom slottsparken noen minutter på 8, og gangveien i slottsparken ved Parkveien er faktisk ganske smal. Jeg er jo selvutnevnt sykkelgutt, og tar naturligvis enhver passering av en annen syklist som en utfordring. Denne morgenen i slottsparken kom jeg bak en som syklet veldig sakte. Jeg tenkte å sykle forbi på venstre side, men oppdaget plutselig at syklisten skar ut mot venstre. Vel, det var for sent å ombestemme seg, så det ble en tur utenfor kantsteinene på vei forbi. Jeg merket at han skulle til å si noe i det jeg passerte, og forberedte meg på en unnskyldning for at han ikke syklet rett frem. Overraskelsen var ganske stor da følgende datt ut av munnen på den sakte-syklende syklisten: “Det går an å si fra!” Joda, det går an å si fra, men det går an å sykle rett frem også. Jeg ble litt irritert, jeg syntes ikke det var jeg som hadde gjort noe galt. Og da begynte jeg å tenke på hvor mye utgangspunktet har å si for resultatet. Kanskje hadde han en dårlig dag, og bare lot det gå ut over den første og beste? Kanskje hadde han eierinteresser i ringeklokkebransjen? Det var uansett ikke slik jeg ville ha reagert, det slo jeg meg til ro med ganske fort.
Det har gått litt tid siden den sykkelopplevelsen, men det har blitt noen andre. Dessverre har jeg stort sett møtt meg selv i døra de øvrige gangene jeg har tenkt på andre som ferdes i trafikken. Rart hvordan alle syklister som sykler på feil side av veien, på rødt lys osv er idioter, mens jeg gjør det samme hele tiden. Rart at bilister som ligger for langt inne på veiskulderen bare er prøver å hindre syklister, samtidig som jeg irriterer meg over alle syklistene på veiskulderen når jeg kjører bil. For ikke å snakke om alle fotgjengerne som okkuperer hele bredden på fortau og sykkelstier… Plutselig ble jeg lei av å irritere meg over meg selv…
Moralen må være, det har mye å si hvilken innstilling man har når man tar fatt på en ny dag. Hva med å heller ha en positiv innstilling til menneskene man ser, og ting man må gjøre? Som regel er det minst 100 ganger gøyere å se det positive som møter en, enn det negative. Og som regel er det minst 100 ganger flere gøye ting å legge merke til. Jeg skal gjøre en skikkelig innsats for å utnytte det, og du må gjerne være med…

Lei av butikken?

2009-08-31T22:10:00.002+02:00

Som mann med kone blir man både støtt og stadig "invitert" med på handletur. Som regel syntes jeg det er hyggelig, og jeg er nok ikke den som har det værst der ute.

Kom over denne en dag, ser du. Morsom liten sak:

Så neste gang du skal ut på handletur uten å ha lyst kan du jo prøve deg på noe liknende. Og kanskje legge igjen melding om hvordan det gikk her...

Lettjente penger?

2009-07-07T21:06:00.002+02:00

Sommeren har kommet til Norge, enten været er fint eller ikke. Sommeren har med seg utrolig mye fint. For å ikke fokusere for mye på været kan vi jo nevne andre ting: Jordbær, ferie, sommerfester og sosialt samvær med de man kanskje ikke treffer til vanlig. Her i Oslo merker vi turister av alle slag, det er ikke langt mellom kameraveskene i Karl Johan for å si det sånn.

Sammen med turistene kommer det gateartister også. Gateartister er som artister flest, noen er spennende og morsomt å se på, andre kunne kanskje like godt holdt seg hjemme. Så på min daglige sykkeltur gjennom Karl Johan får jeg se litt av hvert. Og det er da det store spørsmålet kommer: Er det mulig å få penger av forbipasserende uten å "prestere" noen ting? Det sitter bl.a. en Mikke Mus på en kasse med en paraply. Hvorfor i huleste skal jeg putte penger i kurven hans (eller er det hennes?)? Litt lenger borte i gata står det en mann kledd ut som en viking. Gratulerer, dette er imponerende arbeid. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner vitsen. Ikke skjønner jeg vitsen med å kle seg ut for å stå i Karl Johan, og ikke skjønner jeg vitsen med å gi disse "artistene" penger. Når det er sagt vet jeg ikke om noen gir dem penger heller, kanskje de har lagt alle pengene der selv?

Joda, de skader ingen. Men jeg er av den oppfatning at vi kunne klart oss utmerket uten dem. Nå er det er sikkert noen av dere der ute som er uenige med meg. Jeg vil gjerne høre om noen syntes dette er flott og berikende for byen. Jeg mener mange av gateartistene burde få seg en skikkelig jobb...

Hva gjør man i pinsemenigheter når det ikke er pinse?

2009-06-02T11:56:00.004+02:00

Det er lenge siden vi har vært i kirka her inne nå, men når pinsa kom fant vi ut at det var like greit å komme seg i en pinsemenighet. Ekstra gøy var det jo at det var samlingsgudstjeneste med folk fra alle mulige menigheter i hele byen. Det var en festgudstjeneste vil jeg påstå.
Knut Tveitereid er jo kjent for mange, enten som forfatter av "En helt overkommelig bibel", eller som pastor i Storsalen. Nå jobber han i Uranienborg, og trives godt der. Han trivdes tydeligvis godt i Filadelfia på søndag også. Han hadde noe å komme med, det var innhold, også masse humor da. Sånn tørr humor som blir morsomt hvis du klarer å porsjonere det godt utover. Det gjorde Knut. Alt i alt en strålende tale fra Knut denne dagen.
Jeg var også kraftig imponert over lovsangsbandet de hadde klart å tromme sammen. Intet mindre enn 5 strykeinstumenter, og 6 blåsere. Det var til og med en som konsentrerte seg om én symbal mesteparten av tida. Kor og greier. Nei, det var virkelig opplegg. "Gud er så god" på alle mulige språk, både svensk, dansk og finsk, for ikke å snakke om swahili og andre obskure stammespråk. Jeg var litt halvveis i formen, så det ble ikke så mye synging, men jeg koste meg virkelig med lovsangen.
Men mens vi satt der og hørte på at de andre sang kom jeg til å tenke på en ting: Dette her med lovsangsledere, hva er de der for? Joda, jeg skjønner at vi trenger noen til å lede lovsangen, det er jo supert. Men oftere og oftere, og da særlig på "ungdomsmøter" opplever jeg at lovsangslederen legger ut på en musikalsk improvisjonstur som INGEN, inklusive lovsangslederen selv, aaaaaaaner hvor ender. Er man da en lovsangsleder, eller er man en individualist på en scene foran massevis av tilhørere? Det kan godt være at jeg er for bundet av min oppvekst og det jeg er vant med derfra, men en slik heisatur gjennom improvisasjonen fører til at jeg mister interessen, og det er ikke bra! Jeg hører gjerne andres tanker om dette...

Ellers var det koselig å treffe folk vi ikke treffer så ofte. Martin, som sagt skal jeg ta med meg lua di over alt fra nå av ;-) Og håper det går bra på eksamen i dag!

Jeg håper forresten at pinsemenigheter holder på med det samme året rundt. Og det tror jeg også at de gjør. Kanskje de vifter med flagg? Eller om det holder med armene?

Ukas nøtt XXXIV

2009-05-08T20:22:00.002+02:00

Jeg jobber like ved Oslo S, Norges største togstasjon. Der er det som seg hør og bør mange tog.

Når jeg satt meg på sykkelen i dag for å komme meg hjem fra jobb la jeg merke til en ting: Det var uhorvelig mange busser utenfor Oslo S. Det har seg nemlig slik at NSB setter opp busser når togene ikke går slik de skal. Og togene går sjelden slik de skal, det har nok de fleste fått med seg.Min nøtt denne gangen blir som følger: Burde ikke NSB finne en annen måte enn buss for å frakte kundene sine? Buss er vel det som er nærmest med å konkurrere med togene om passasjerene. Kunne man f.eks brukt helikopter, eller sjøfly? La meg få høre hva du tenker om den saken....

"Sykle til jobben"-aksjonen

2009-04-29T21:25:00.003+02:00

Jeg har begynt å sykle til jobben. Det er stress med dress, men jeg føler et visst sykkelpress.

Fint hvis dere legger igjen oppmuntringer her, så får vi se om "sykle til jobben"-aksjonen fortsetter...

20 Spørsmål

2009-04-20T20:47:00.002+02:00

I kveld har Silje, Knut (Borge red. adm.) og jeg lekt 20 spørsmål sammen med en del andre folk. Og i den anledning tenkte jeg å avkrefte noen myter, og bekrefte andre:

- 20 spørsmål holdes ikke i studio 19, men i studio 4

- men Borge er i midten

- Pianist Eivind er den som klapper og ler mest

- Publikum blir bedt pent om å le og klappe litt mer enn det som er naturlig

- Går du i 4 h på Nittedal skole er du sannsynligvis for liten til at du syntes det er gøy med 20 spørsmål, og har mest lyst til å sove

- Det er ingen som teller når man har hatt 15 spørsmål, det er dama bak kamera som bestemmer

- Kort med motiver av dyr er svært populære blant innsenderne

- Man kan risikere å måtte sitte i trappa hvis folk tar med seg venner som ikke har meldt fra at de kommer

- Trond Viggo Torgersen er morsom

- Knut Borge er også morsom
- 20 spørsmål er ikke lenger et gamlisprogram, trolig fordi påmeldingen skjer via internett

Alt i alt en bra kveld, 20 spørsmål er moro i studio også.

Ukas nøtt XXXIII

2009-03-27T19:30:00.002+01:00

Heis. En praktisk ting når man skal opp eller ned. Nå er det jo stort sett trapper man kan gå i stedet, og det bør vi vel alle forsøke å gjøre.

Men det er en merkelig ting med mange heiser. De har jo gjerne angitt hvor mange personer det er plass til. Og det er gjerne mange, MANGE flere enn det faktisk er plass til. La meg ta et eksempel: På jobb har vi heiser. De er for maks 17 personer. I dag var vi 9, og det var helt fullt. En annen dag var vi 6, og da snudde nr. 7 og ventet på neste heis.

Det jeg lurer på er: Hvordan kommer man frem til hvor mange det er plass til i en heis? Bruker de små asiater når de måler? Sitter folk på skuldrene til hverandre? Hva kan det være som gjør at det aldri er plass til alle som det i følge heisen er plass til?

Svar søkes!

Manndomsprøven

2009-03-22T12:36:00.007+01:00

Det er rart med det. Når man først driver å hauser hverandre opp om å gå en skikkelig langtur på ski, så er det vanskelig å trekke seg når man først har muligheten.

Det var vel sånn det begynte. Litt småprating om at det hadde vært gøy å gå en skikkelig skitur. Det passet bra denne helga da jentene fant ut at de skulle ta seg en tur til Brokke. Stian er jo alltid klar for ting som vi absolutt ikke er godt nok trent for, så da var hausingen i gang.

Nordmarka på langs (fra nord til syd) ble lansert som en mulig tur, og i mangel av både fornuft og bedre ideer, ble dette løsningen på "langturplanen". Både Harestua og Grua (stasjonen etter) kom opp som alternativer for startsted, men da vi hørte at et par kvinnemennesker hadde gått Sognsvann-Harestua ble det klart at Grua måtte være utgangspunktet for oss, vi må jo beskytte manndommen vår!

Så lørdag morgen var det bare å stille opp på Oslo S, Jan Erik, Svein, Stian og jeg. Humøret var det ikke noe å si på, og det samme kunne vi vel si om været.

Ca en time senere rauset vi, sammen med tusenvis av andre skiløpere ut av toget. Vi hadde selvfølgelig ikke en anelse om hvor vi skulle gå, men her var det bare å følge strømmen. Noen små meter på skoa, men det var ikke lenge før vi kunne spenne skia på oss.

Som ekte skiløpere var vi selvsagt ikke spesielt interessert i å smøre, og særlig ikke når eneste alternativet er klister. Klister er jo, som navnet så klart antyder, klissete.

Men etter mange fiskebein og omtrent like mange glipptak måtte vi bite i det "klissete" eplet. Og rett skal være rett, det er litt gøyere å gå på ski når man ikke trenger å gå fiskebein på flat mark.

Første rast tok vi på Sandvikshytta. Sulten hadde virkelig begynt å melde seg, men med Stians hjemmebakte pizza, solbærtoddy og appelsin var det ikke lenge før både blodsukker og humør var oppadgående igjen.

Stian stilte til og med opp med en skikkelig Anders Aukland-smil når kameraet kom frem

Selv om formen som sagt ikke var strålende, er det fantastisk flott å kunne ta seg en skitur like utenfor stuedøra.

Kikutstua var neste hovedmål. Vi ble fort vant til at skiltingen stort sett bestod i avstander på 5,5 km, selv om disse avstandsmålingene neppe er gjort med metermål. Ideen om at dette heller er et forsøk på å beskrive hvor tungt det er å komme seg til neste sted ble lansert, og gir trolig en temmelig riktig bilde av situasjonen.

Kikutstua har en deilig utsikt. Det viktigste med utsikten er kanskje å se på de som kjører utfor bakken ned mot vannet. Det var et par som kjørte som gamle koner, og Jan Erik begynte å få prestasjonsangst.

Etter litt mer mat, og litt avkjøling av overopphetede hoder, var det klart for neste etappe. Og bakken gikk strålende, tror nok det var mye applaus blant tilskuerne ved Kikutstua.

Stian, som selvutnevnt kartleser, fant ut at det beste nå var å gå mot Kobberhaughytta. Denne veien skulle visstnok være mye mer spennende, og helt klart føre til god stemning blant skiløperne. Det var jo litt fornøyelig hvor frustrert Stian ble etterhvert som motbakkene kom på løpende bånd, men til toppen kom vi alle mann.

Etter slitsomme oppoverbakker kommer det naturligvis spenstige nedoverbakker. Og midt i Nordmarka kunne man plutselig høre: "Pris din Gud!" Jan Erik var ikke lite fornøyd med å holde seg på beina, og det hadde han all mulig grunn til.

Kreftene begynte nå å ebbe ut, og turen fra Kobberhaughytta mot Sognsvann ble lang. Det som tidligere hadde vært klister under skiene var nå bare et fjernt minne om feste, men det var helt uaktuelt å stoppe for å smøre igjen; her var det bare om å gjøre å komme seg til Sognsvann. Som naturlig deltaker i baktroppen opplevde vi noe av det mest ydmykende man kan som skiløper: En mann MED PULK passerte oss på slettene, men Stian og jeg ble enige om at det ikke gikk på vilje, men krefter var det smått med.

Etter noe som føltes som en liten evighet så vi omsider kiosken ved Sognsvann. Målet var i siktet. Manndomsprøven var fullført, og jeg er en stolt, og (fortsatt) sliten skiløper.

Takk for en strålende tur gutter!

Ut i Guds frie natur

2009-03-19T20:12:00.003+01:00

På søndag fant vi ut at det var greit å komme seg ut litt, så da gjorde vi det. Det er faktisk ganske enkelt hvis man bare bestemmer seg.

En kjapp biltur, og vips så var vi i "winterwonderland", nærmere bestemt Skar i Maridalen. Og sånn så det ut da vi tuslet rundt på Madshus-skiene våre:

Og da var den her...

2009-03-13T17:01:00.007+01:00

...den første posten på den nye mini-pc'en. Du vet Kari, en sånn bærbar en :-)

Det er nok en viss fare for at den blir brukt i overkant mye nå de første ukene, målet må jo være at jeg ikke bruker mer tid med PC'en. Og jeg skal hvertfall ikke sitte i timesvis med både tv og PC på.

Jeg får komme tilbake med mer blogging fra den lille Asusen ved en senere anledning, men det var vel på sin plass å presentere denne snertne saken.

Se opp for snøras!

2009-02-26T22:21:00.002+01:00

Vinteren er en litt morsom tid. Jeg kan jo ikke snakke for alle, men jeg er såpass raus at jeg snakker om meg selv i flertall her. Det høres liksom bedre ut.

Om vinteren så gleder vi oss over nedbør. Snø er gøy! Det er noe beroligende og vakkert når snøen daler lett og fin ned fra himmelen. Alt blir lyst. Alt blir rent. Ting blir stille og behagelig. Snø er det som gjør vinteren til en fin tid.

Samtidig er snø det som gjør vinteren plagsom også. Det vil si, ikke snøen som snø, men snøen i sin mer våte utgave. Sørpe er nesten som snøens onde tvilling, det er jo "nesten" snø, men bare utrolig plagsomt. Og i samme familie er sørpas kalde fetter; holka. Vinteren er trist når det er holke på morgenen og om kvelden, mens sørpa titter frem midt på dagen. Da lengter jeg etter varmere tider...

En ting som gjør det hele ennå mer interessant i storbyen er snøras fra diverse tak. Butikker og borettslag gjør hva de kan for å advare mot tung, våt snø som daler ned i store flak fra hustak. Eller ennå verre; store, tunge isflak som kommer i voldsom fart. Det settes opp paller og jernstenger, og i det siste har det blitt populært med noen flotte røde plastikstrimler som advarer mot snøras. Hjelper det? Jeg lurer på om noen faktisk går og ser opp for snøras. I storbyen har ikke folk tid til å se opp, her er det om å gjøre å se ned og å komme seg frem så fort som mulig. Vi ser ikke opp før etter at snøraset har kommet. Da er det gjerne for sent, det kommer jo ikke to snøras rett etter hverandre, det er jo ikke noe vits å se opp når det først har kommet ett snøras.

Hvordan er dine opplevelser med snøras? Enten fra hustak eller andre ting snø kan rase fra... Eller holka? Har du gode opplevelser med holka? Eller dårlige? Del med verden!!

Ukas Nøtt XXXII

2009-01-27T21:48:00.004+01:00

Jeg fikk litt kritikk her for en tid tilbake fordi jeg bare laget nøtter som handlet om meg selv. Jeg ser den, så jeg tenkte jeg skulle ta en nøtt som er allmennyttig, i den grad man kan si at en "Ukas Nøtt" på min blogg har mulighet til å være allmennyttig.

Vi bor like ved en bensinstasjon. De selger bensin. Ja, og bensinen har en lei tendens til å variere VELDIG i pris, det vet vi vel alle. Men det er et visst system i galskapen. Prisen er alltid, alltid billigst på søndag kveld.

Og her kommer tusenkronersspørsmålet: Hvorfor er alltid bensinen billigst på søndag kveld?

Jeg kan vanskelig se for meg at de har salg på bensin på søndagskvelden. Det r jo ikke sånn at man får ny bensinmote på mandagen. Ikke kan det være noe mål å få ut folk fra sofakroken på søndagskvelden heller. Jeg lurer rett og slett veldig på hvorfor det er sånn. Men som vanlig gleder jeg meg over både seriøse og mer muntre svar...

Jeg kan ikke kjøre deg...

2009-01-20T21:37:00.002+01:00

For et drøyt år siden fikk jeg en telefon. Jeg tror det var ganske tidlig på morgenen, jeg var på vei til skolen. Det var et ukjent nummer, men siden jeg satt i styret i sameiet var jeg vant til at folk med ukjent nummer ringte til meg. Som den høflige personen jeg er presenterte jeg meg når jeg tok telefonen. Jeg tror rett og slett at jeg siterer den samtalen:

"Hei, det er Martin."
"Eeeh, kommer du snart?"
"Hmm, nå er jeg ikke helt med..."
"Du skal jo hente meg på Gardermoen, kommer du snart?"
"Nei, nå tror jeg du har ringt feil."
"Å, er ikke du Bjørn Olsen (anonymisert, red. adm.)?"
"Nei, jeg er ikke det"
"OK. Men kjører du også taxi?"
"Nei, jeg gjør ikke det"
"Men uansett, kan du hente meg på Gardermoen?"
"Nei, jeg kan ikke det, jeg har ikke bil en gang"
"Nei vel, ha det."

Vi kan vel si at det var litt surrealistisk. At hun fortsatte å spørre om jeg kunne hente henne når det ikke var riktig person, og til og med når jeg ikke var taxisjåfør. Men må man hjem fra Gardermoen, så må man hjem fra Gardermoen.

I løpet av det året som har gått er det mange som har ringt til Bjørn Olsen. MANGE. Og mange av dem har kommet til meg. Jeg håper noen har kommet frem til Bjørn også, hadde jo vært kjedelig hvis ikke. Men man når et punkt der man går lei av å si at man ikke er Bjørn Olsen, at man ikke kjører taxi og at man ikke kan hente folk rundt forbi. Så en dag begynte jeg å spørre folk om hvilket nummer de har ringt. De fleste hadde bare lagret Bjørn, så de visste ikke helt. Noen var ikke så ivrige etter å hjelpe meg. Men jeg fant omsider ut både for og etternavn, og at han hørte til på Østlandet. Så kan dere jo tenke dere hvor enkelt det er å finne Bjørn Olsen på Østlandet. Det er forresten et par stykker som kjører taxi også.

Men i går kom gjennombruddet. Det var en telefonselger som ringte. Hun spurte også etter Bjørn Olsen. Og jeg sa som vanlig at det ikke var meg. Og like vanlig, jeg spurte hvilket telefonnummer hun hadde ringt. Det fikk jeg, og da hadde jeg hvertfall noe å jobbe ut i fra. Det var jo litt vittig å ringe et nummer sum verken var mitt, eller liknet på mitt, men likevel var det min telefon som ringte. Jeg tenkte kanskje at Bjørn Olsen bare hadde satt over til min telefon når han var opptatt, men etter flere forsøk ga jeg opp. Telefonnummeret var ikke registrert i telefonkatalogen heller, så da var det bare en mulighet igjen; Telenor.
Og ganske riktig, nummeret var fast viderekoblet til mitt. Ikke bare når telefonen var skrudd av, men ALLTID. Den snille mannen i Telenor slettet viderekoblingen.

Aldri mer Bjørn Olsen... aldri mer taxisjåfør...

Husker dere "Ukas nøtt XXX"?

2009-01-12T07:11:00.003+01:00

Det var nøtten der det var om å gjøre å tippe jeg ville bli kontrollert på T-banen første gang. Jeg kan vel trygt si at responsen ikke var overveldende, men Eirik tippet 13. januar.

I går, 11. januar, skjedde det. På vei hjem fra jobb kl 22.05 (!!) rullet T-banevognen min inn på Stortinget stasjon. Der hadde Ruter utkommandert alle sine vakter som kontrollerte hver og en av oss i T-banevognen. Som den lovlydige borger jeg er hadde jeg selvsagt ingenting å skjule... Verre gikk det med jenta som satt bak meg. Hun hadde "glemt" å stemple kortet sitt, men kom med følgende kommentar til kontrolløren: "Oj, det har jeg visst glemt. Ja, kan vi ikke bare gå ut og stemple det nå da?" Det virket ikke som om det var en løsning kontrolløren var med på...

Uansett, gratulerer Eirik, du var jo faktisk utrolig nærme. Men det måtte altså en søndag kveld til for at jeg skulle bli kontrollert...

Frustrert

2009-01-11T11:12:00.003+01:00

Jeg har latt meg frustrere over min egen manglende motivasjon til å skrive bloggposter. Og la meg gjøre det helt klart, det eneste "presset" jeg kjenner for å skrive noe på bloggen er det presset jeg legger på meg selv.

Jeg ble glad for å få en kommentar med konstruktiv kritikk fra "Blogge-turist" i den forrige posten. Og ja, jeg er klar over at mange bruker blogger som en inngang til andre blogger. Jeg er bare glad for at noen bruker min til det, det fører jeg på sett og vis til at jeg når frem til flere. Når det er sagt har jeg jo en form for identitetskrise når det gjelder denne bloggen. Jeg syntes ikke selv at jeg er spesielt morsom i det jeg skriver, og ikke er jeg spesielt samfunnskritisk eller interessant på andre måter heller. Og når "selvterapien" ved å skrive også går over i en frustrasjon over manglende evne og vilje til å skrive er jo det aspektet ved bloggen også borte.

Dette var egentlig ikke ment som en "sippepost", ikke vil jeg ha oppmuntrende tilbakemeldinger heller. Men jeg sitter og vurderer om jeg skal skaffe meg en mini-pc. Jeg er fasinert både av den hendige formen på dem, samt at det hadde gjort seg med en billig bærbar pc som kan brukes til litt lett surfing i sofaen. Samtidig ser jeg for meg at det er lettere å skrive på bloggen når jeg kan ta med meg bloggeskrivingen hvor jeg vil, og ikke er avhengig av å sitte på ved skrivebordet og skrive.

Er det noen som har noen erfaringer med mini-pc? Både positive og negative ting vil jeg gjerne vite, og selvfølgelig om det er noen mini-pc'er som er bedre enn andre osv... Alle gode tips mottas med takk. Kanskje kan jeg få hjelp til å få fart på bloggen på den måten...

Årskavalkade

2008-12-31T19:32:00.002+01:00

På denne tiden av året, og kanskje spesielt på denne dagen, er det mange som ser tilbake på året som har gått. Jeg har de siste dagene tenkt at jeg hadde lyst til å lage en liten årskavalkade. Jeg har fortsatt lyst.
Jeg ligger på sofaen på nyttårsaften. Min bedre halvdel ligger på sofaen ved siden av meg. Vi er syke begge to. Flott måte å avslutte året på :-) Jeg tror ikke jeg har ork til å skrive masse om 2008 i dag...

Derfor tenkte jeg at kanskje dere, mine kjære lesere, vil hjelpe meg å lage en kavalkade, i kommentarfeltet. Hvilke opplevelser vil dere trekke frem fra 2008? Fint hvis jeg er en del av dem, men hvis du absolutt vil trekke frem noe annet så lever vi jo i et fritt land...

Men sånn for at det ikke skal være bare dere som gjør jobben, så kan jeg jo skrive ned noen stikkord:
- Vadsø
- Påsketur til Danmark
- Lang, deilig sommerferie på Sørlandet
- Ny jobb
- Irland
- osv...

Da skulle dere ha litt å jobbe med. Og du som leser dette, men tenker at du ikke gidder å skrive en kommentar. Hva med å gjøre en innsats, for en gangs skyld...

Ukens nøtt XXXI

2008-12-12T18:15:00.003+01:00

På jobb har vi kleskode. Jeg liker det. Jeg liker å gå med dress, både fordi jeg liker å "pynte" meg med dress, og fordi jeg syntes det er behagelig å ha på seg. Godt fornøyd med andre ord.

Nå er det jo noen særegenheter med dresser. La oss konsentrere oss om underdelen, bedre kjent som dressbuksen. Blant annet er den mye bedre i stoffet, har fin press og en drøss med knapper. Og det er der problemet oppstår. Alle knappene. Eller, knappene i seg selv er ikke noe problem, det er det at man må tenke på så mye med alle disse knappene. Og ja, da glemmer man noe annet. For meg er dette "noe annet" gjerne buksesmekken.

For når jeg har vært på toeren på det lille rom har jeg mer enn nok med å få skjorta nedi buksa, få kneppet alle knappene og få beltet på plass. Dermed har jeg en tendens til å glemme buksesmekken.

Jeg trenger tips, gjerne ei regle, som får meg til å huske at jeg må huske på når buksa skal på igjen. Jeg venter i spenning på svar, og vær så snille å skynde dere litt, for å gå med splitta åpen er ikke så kult i lengden...

Finanskrise

2008-12-02T13:17:00.001+01:00

Man har forsøkt å finne forklaringer ved hjelp av epler og pærer, men nå kommer landbruksversjonen:

Tradisjonell kapitalisme
Du har to kuer. Du selger den ene, og kjøper en okse.
Horden forøker seg og økonomien vokser.
Du selger dem og kan pensjonere deg på gevinsten.

Amerikansk kapitalisme
Du har to kuer.
Du selger en og tvinger den andre til å produsere like mye melk som fire kuer.
Du blir overrasket når kua dør.

Enron type kapitalisme (eller nyklassisk amerikansk kapitalisme)
Du har to kuer.
Du selger tre av kuene til ditt børsnoterte selskap ved hjelp av kredittbrev som din svoger har ordnet i banken.
Så gjennomfører du en "debt/equity SWAP with an associated general offer", slik at du får alle fire kuene
tilbake med et skattefradrag for fem kuer.
Melkerettighetene for seks kuer overføres via en mellommann til et selskap pa Cayman Island som i hemmelighet eies av eieren av
aksjemajoriteten i selskapet ditt, som selger rettighetene til alle syv kuene til ditt børsnoterte selskap.
I årsrapporten oppgis det at selskapet eier åtte kuer og opsjon på ytterligere en ku.
Selg en ku for å kjøpe en amerikansk president som gjør at du har ni kuer igjen.
For beregning av balansen, kontakt KPMG.
Staten kjøper kuene dine.

Fransk kapitalisme
Du har to kuer.
Du streiker for å få tre.

Japansk kapitalisme
Du har to kuer.
Gjør dem om til en tiendedel av en normal kus størrelse, som produserer tyve ganger så mye melk.
Så utvikler du en smart-ku-serie som du kaller for Kokimon og markedsfører den over hele verden.

Singapore kapitalisme
Du har to kuer.
De tygger gress.
De blir arrestert fordi politiet tror de tygger tyggegummi.

Britisk kapitalisme
Du har to kuer.
Begge er gale.

Norsk kapitalisme
Du har to kuer.
Du er gal.

Italiensk kapitalisme
Du har to kuer.
Men du vet ikke hvor de er.
Du tar lunsj.

Spansk kapitalisme
Du har to kuer.
Du selger kuene til en turist... "Special price for you, my friend"

Sosialisme
Du har to kuer.
Staten tar den ene og gir den til din nabo.

Kommunisme
Du har to kuer.
Staten tar begge og gir deg melk.

Byråkrati
Du har to kuer.
Staten tar begge, skyter den ene, melker den andre og heller ut melken.

Fascisme
Du har to kuer.
Staten tar begge og selger din melk.

Nazisme
Du har to kuer.
Staten tar begge og skyter deg.

Anarkisme
Du har to kuer.
De stikker av.

Og tilslutt har vi folkeeventyr og vise-varianten:
Du har to kuer.
Du selger den ene og får fela igjen.
På kjøpet får du ei høne.
Du lager pannekakerøre av egg og melk, steker en tjukk pannekake for å mette sju skrikerunger, men pannekaken ruller sin vei og blir til slutt spist av grisen.
Du står igjen med ei fele, en ku og ei gammel høne som slutter å legge egg, og fortsatt sju sultne skrikerunger....

Feil vei på toget.

2008-11-25T09:29:00.002+01:00

Jeg sitter feil vei på toget i dag. Det er no drit, men sånn er det bare. Kan nesten ikke sette meg over på andre siden, der sitter det en mann og sover. Han ligger sånn halvveis over i det andre setet, så jeg må nesten trenge meg litt på hvis jeg skal komme meg inn i setet. Det blir litt dumt.

Jeg er på vei til Larvik. En tidligere kollega av meg sier at Larvik er Norges flotteste by, og jeg tenker at jeg ikke kan avfeie det uten å gi byen en sjanse. For meg er Larvik bare en by man passerer på vei til Kristiansand, kun et skilt som sier meg at det er langt frem dit jeg skal, enten det er sørvest eller nordøst jeg er på vei. Men i dag er det altså endestasjonen, det blir spennende.

Jeg sitter på NSB Komfort. Litt skuffa! Ikke det at jeg hadde forventet at det skulle være et spasenter, men kanskje litt mer enn bare et litt større bord med kontakt under. Også internett. De kunne vel fått til noe internett til oss vel?!?
Der gikk alarmen til han som sover, dvs. sov, rett overfor meg. Han våknet veldig, ble litt overrakset tror jeg. Men så skrudde han bare av alarmen, og nå sover han igjen. Godt sovehjerte på ham, det er helt sikkert.

Skal vi se, jeg snakket om komforten, eller mangelen på den. Når sant skal sies så er det lenge siden sist jeg tok toget. Husker knapt hvordan de andre setene er, men de kan da umulig være så mye verre enn de som er her. Ikke det at det er noe galt med de som er her, men de er ikke så fine…

Nå snorker han litt. Morsomt, snorking er på en måte noe man for en hver pris må unngå når man er blant folk. Det er litt som å fise med lyd. Det er så vanskelig å bortforklare. Det samme er snorking. Du kan ikke se deg rundt og late som om det var noen andre som snorket. Lyden avslører deg jo ganske så greit.

Forresten så har jeg fått en liten ”gullmynt” av konduktøren. Sikkert fordi jeg sitter på NSB Komfort. Jeg aaaaaaaaaner ikke hva den skal brukes til. Kanskje det er til noe å drikke? Mener å huske at man skal få både aviser og noe å drikke på NSB Komfort. Avisene ligger slengt i en hylle her, drikken har jeg ikke sett noe til. Ikke vil jeg ha noe heller, så jeg klager ikke på det. Men det hadde jo vært stilig hvis det kom ei snerten lita jente rundt med kaffe og te. Litt som på flyet. Bare mer komfortabelt. For det er bedre enn fly, mye bedre.

Han snorker mer nå, skikkelig flott snorking. Det er nøyaktig slik man ser for seg snorking, du hører det sikkert for deg. Det er nøyaktig slik!

Når jeg kommer frem til Larvik skal jeg holde to presentasjoner. Det blir spennende, selv om jeg har gjort det noen ganger nå så er det alltid litt spennende. Så skal jeg sette meg på toget tilbake til Oslo. Lurer på om jeg får sitte riktig vei når jeg skal tilbake…

9, tallet er 9

2008-11-12T20:42:00.002+01:00

Se der ja. 12. november kom i år også, og dagen etter min navnedag er det altså på tide å ta frem kuleramma igjen. Nå er det faktisk 9 år siden Silje og jeg satt i trappa på Skogtun, i hver vår slitne Adidas-joggedress, og lurte på om det var på tide å bli sammen.

Jeg må jo le litt når Stian forteller hvordan han opplevde det fra "utsiden", det var visst relativt mye ståhei. Fnisejenter med "reguleringsplate" og gode greier. Uansett, sammen ble vi og resten er vel historie...

Ukens nøtt XXX

2008-11-05T21:58:00.002+01:00

Dette er jo en slags jubileumsnøtt, og da er det vel ingenting som er bedre enn en nøtt som trolig må hentes opp igjen ved en senere anledning. Nå skal dere høre:

Det har jo tidligere denne høsten kommet frem at jeg tar t-banen til jobb. I Oslo er systemet at man selv er ansvarlig for å ha gyldig billett når man går på banen, det er ikke noe billettsalg på vognene. Videre er jo systemet da at det skal være hyppige kontroller, slik at de som ikke kjøper billett får seg en smekk med jevne mellomrom.

Det kan godt være at mellomrommene er jevne, men slik jeg opplever det er de ekstremt, og da mener jeg EKSTREMT, lange. Ennå har jeg ikke truffet noen av disse kontrollørene. Jeg har hatt mine billettforhold i orden, men jeg ser jo viktigheten av å ta seg av de rakkerne som ikke betaler for seg.

Mitt spørsmål blir derfor det følgende: Når blir første gang jeg blir kontrollert for om jeg har billett? Blir det før jul? Før påske? Aldri? Her er det bare å komme med gode forslag, den som kommer nærmest får selvsagt en masse heder og ære her på bloggen...

Det var en gang en sykkel

2008-10-25T13:48:00.002+02:00

Jeg har som mange vet gjort det til en vane å ta t-banen til jobb. Det er en fin ting har jeg funnet ut, det skjer mye spennende på banen. Ikke alt er like koselig, men sånn er det bare. Det er jo samlet veldig mange forskjellige folk der, så det må jo bli litt av hvert.

I dag var vi på butikken, skulle kjøpe litt supper og sauser som var på tilbud. Så er det greit å gjøre handlingen til en tur. Frisk, eller eksosfylt, luft er godt å ha i lungene, blir litt mer futt i kroppen da. Men det var denne butikkturen da. Vi traff Marianne Lund og Kristine Klepp. Det var koselig, midt mellom butikkhyllene tittet de frem. Vi var på vei mot knekkebrødet, men snudde for å slå av en prat. Ble stående ved suppene og sausene. Jepp, de som var på tilbud. Det var tydeligvis flere som visste at det var tilbud på den slags, for det kom en mann. Han var sikkert i 40-årene. Forresten rart hvordan de aller fleste menn ser ut som om de er i 40-årene. Føler hvertfall at det er sånn. Det er ikke så ofte jeg ser menn som jeg tenker: Han er nok i 50-årene. Eller, kanskje jeg bare ikke så ofte tenker på hvor gamle de er når de er over 50? Jeg vet ikke.
Men han mannen da, han hadde tydeligvis en dårlig dag. "Har dere tenkt til å ha en lengre samtale her, eller?" Han var skikkelig bisk, ikke så mye som en antydning til smil, dønn alvorlig. Jeg flirte, høyt faktisk. Tror nok han hørte det. Det var bare bra, jeg tenker at noen trenger å høre at de oppfører seg på en lite hyggelig måte. Vi flyttet oss litt. Han fikk nok de suppene han skulle ha, på tilbud til og med. Men om han gikk hjem lykkelig er jeg usikker på.

Vi har en utendørs sykkelbod på jobben. Det trengs! Noe av det første jeg hørte i sammenheng med at jeg vurderte å sykle til jobb var: "det er jo ikke alle som henger rundt her som bare har gode hensikter." Henger rundt på Oslo S altså. Ikke på jobben. Tror de fleste der har gode hensikter når det gjelder sykler. Men man vet jo aldri...
Det stod en sykkel låst fast ved en av perrongene. Jeg gikk forbi en dag og tenkte: "Det var en fin sykkel. Eieren tar litt av en sjanse når han lar den stå her." Sykkelen stod der noen dager, og jeg la merke til den hver dag. Den var punktert på bakhjulet. Det så ut til å være det eneste problemet.
En dag var forhjulet borte. Det måtte jo skje, tenkte jeg. Hva blir det neste? Hvor blir det av eieren? Det var forresten en liten rift i setetrekket. Noen dager senere var både riften og resten av setet borte. Nå står det bare en ramme med styre og bakhjul igjen på Oslo S. Snart finner vel noen ut at de likegodt kan ta med seg resten av det som er mulig å skru av. Hvem vet?

Jeg fortsetter å ta banen en stund til, håper bare ikke noen stjeler noe av t-banevognen når den står stille på Oslo S...

Ukas nøtt XXIX

2008-10-01T21:35:00.002+02:00

Jeg har benyttet meg en del av Narvesen sitt tilbud på smågodt de siste dagene. Genialt med smågodt, man får bare det man vil ha, og akkurat så mye man vil. Når det er sagt er jo prisen normalt avsindig høy, men når det er tilbud er det greit nok, tenker jeg.

Når det gjelder smågodt dukker det opp mange spørsmål. Og for at dere skal få litt å jobbe med har jeg intet mindre enn tre, 3, spørsmål:

Hva kommer det av at prisen på smågodtposen alltid, og jeg mener ALLTID, ender opp over 20 kr?

Jeg kan tenke meg at en del av dere kjøper krokodiller når dere kjøper smågodt. Svarte krokodiller kanskje? Jeg kjenner ingen som heller spiser de oransje enn de sorte krokodillene. Og det ligger alltid, ALLTID, bare oransje krokodiller igjen i smågodtboksen. Hvorfor lager produsenten oransje krokodiller når alle liker de sorte best?

Som jeg skrev tidligere kunne man velge akkurat hva man ville når man kjøper smågodt. Likevel er det alltid, ALLTID, en type smågodt som blir liggende igjen (f.eks. de store sjokoladekulene Tor Marius). Hva kommer det av at det er en type smågodt man kjøper som blir liggende igjen?

Når alle spørsmålene er besvart kan dere feire med litt smågodt...

Kan jeg by på et nytt kjøkken?

2008-09-16T22:21:00.003+02:00

Det tar på å begynne i ny jobb. Det er mye man skal sette seg inn i, mye som skal på plass av papirer, generelt mye å tenke på.
Når man da skal pusse opp kjøkkenet sitt samtidig blir det litt mye på en gang...

Jeg elsker å ha noen prosjekter i leiligheten, det er fint å ha noe å dille med. Men det er mye gøyere å starte prosjekter enn å fullføre dem. Det vil si, det er gøy å fullføre dem, det er alt det i mellom som er kjedelig.

Men nå er vi nesten ferdig, etter mye om og men ble vasken montert i dag. Det ser aldeles strålende ut. Kanskje kan vi snart begynne å leve "normale" liv igjen? Og kanskje vi snart kan begynne å invitere folk til spill, lek og kos? Kanskje det blir mer blogging igjen?
Det gleder jeg meg til! Også til å vise frem det nye kjøkkenet vårt da...

Ukas nøtt XXVIII

2008-08-31T10:18:00.002+02:00

Beklager at det blir litt mye nøtter nå for tida, men det har noe med at tiden rett og slett ikke strekker til. Men denne nøtten er først og fremst et forsøk på å se hvor god fantasi dere egentlig har der ute....

Vi har jo som kjent lagt OL bak oss, og i kjølvannet av OL kommer alltid Paralympics. Det er jo fantastisk mange morsome grener i Paralympics, men på langt nær mange nok. Jeg så for meg at vi her kan finne på nye Paralympicsgrener, så får vi kanskje ta kontakt med IOC etterpå for å lansere våre ideer.

Mitt forslag er skyting på haltende villsvin, en klar parallell til OL-grenen "løpende villsvin". Har du et godt forslag?

Ukas nøtt XXVII

2008-08-16T12:29:00.002+02:00

Jeg har, til manges store overraskelse, begynt å ta banen til jobb. Når man skal stille på jobb med nystrøket skjorte og press i dressbuksene er det ikke så praktisk å sykle.T-banen er et fasinerende sted. Det er interessant hvordan alle mulige slags folk blir samlet på et sted, og ingen muligheter til å adskille de forskjellige "klassene". Det er morsomt å følge med på folk på t-banen.

Men jeg skal stille et spørsmål: En dag i forrige uke lå det en mann og sov på gulvet i T-banevognen. Han var nok en av livets glade gutter (men er de egentlig glade?), men jeg vil vite DITT syn på hvorfor han sov der! Hadde han vært på en snurr natten før, eller var det oppladning til neste nattevakt? Hva tror du?

Et gode, eller...

2008-07-30T13:42:00.002+02:00

Vi satt og pratet litt om internett her en dag. Internett er genialt, enkelt og raskt. Det er mange ting som er blitt veldig enkelt etter at internett dukket opp i hverdagen vår.

Likevel er det ikke bare positive ting som følger med internett. La meg fortelle en historie:
Ei jente møtte en kjekk gutt en dag. Hun visste ikke helt sikkert hvem det var, men hadde en anelse. Det første hun gjorde var å "google" navnet til personen hun trodde det var.

Misforstå meg rett, det er ikke noe galt i denne fremgangsmåten. MEN, og det er et stort men, vi har dessverre ingen kontroll på hva som ender opp på internett. Og kanskje enda verre, vi kan ikke kontrollere hvem som leser/ser, og hvordan de tolker det.
Jeg hører stadig vekk om folk som finner bilder av seg selv på facebook som man ikke akkurat har gitt tillatelse til å legge ut der. Ikke bare er det utrolig dårlig gjort mot de som får bilder av seg selv brettet ut på nettet, det er også brudd på norsk lov.

Jeg har fått meg ny jobb. Som advokatfullmektig må jeg regne med at mine klienter er interessert i å vite mest mulig om den som skal representere dem. Selv om arbeidstiden min i utgangspunktet ikke er mer enn 37,5 timer i uka, har jeg et ansvar overfor min arbeidsgiver døgnet rundt. Jeg kan ikke risikere at jeg oppfattes på en måte som gjør at jeg ikke får muligheten til å representere min arbeidsgivers klienter.
Samtidig som jeg må passe på dette må jeg ikke gå på akkord med mine egne meninger og prinsipper. Men det er ikke alltid man behøver å utbasunere dem i offentligheten. Og i dag er det ikke noe som er mer offentlig enn internett.

Problemet mitt blir: Kan jeg fortsette å skrive blogg med mening uten at jeg risikerer at noen jeg ikke vil at skal bli støtt av det jeg mener leser det? Bloggen min er tross alt ikke så viktig...

Dysletiker

2008-06-24T19:31:00.002+02:00

Det kunne ha vært en viss fare for at denne posten var en form for baklengs kopi av de siste jeg har skrevet, men jeg skal unngå det! Det har vært mye fokus på pakking den siste tiden som dere vet, nå er all fokus på utpakking. Snakk om å bruke masse tid på å ende opp (omtrent) der vi startet.

Oslo er fortsatt en strålende by, og selv om det har dukket opp enda flere kaffebarer og bakerier siden sist vi var her, så er det flott å være tilbake. Men Oslo hadde ikke vært mye verd, uansett antall bakerier, hadde det ikke vært for alle de gode vennene som har møtt oss her. Det er fantastisk å være sammen med dere igjen! Også er det supert å høre kommentarer som: "Det er så godt å ha dere tilbake!" Det gleder meg å høre, og gleden er gjensidig.

Bjørn Stian er blitt utdrukket (var det egentlig nok brus, folkens?) siden vi kom hjem, noe som var en flott opplevelse. Jeg er imponert over trompetferdighetene, selv om høydepunktet uten tvil var curlingen på Snarøya. Jeg skal definitivt legge meg i hardtrening, og det er jo egentlig samme hva jeg trener på; jeg sugde jo i alt som hadde med curling å gjøre (med unntak av teorien).

Nå skal vi kose oss med sommerferie, noe som blir deilig. Ingen planer, nesten, bare ferie. Og vi gleder oss til å treffe flere gode venner!

Har skrevet overskriften feil, jeg vet det. Det var liksom poenget :-)

Ukas nøtt XXVI - nordnøtt X

2008-06-05T18:15:00.002+02:00

Først må jeg si at det er koselig at så mange sier de gleder seg til vi kommer sørover. Det har vært litt ensformig på bloggen de siste ukene, men det er jo stort sett flytting som står i hode på oss for tida. Men nå er snart flyttinga en tilbakelagt epoke...

Vi bor i et rekkehus. Midt i. Nå som snøen (omsider) har smeltet har det dukket opp noen småting som sola har skjult vinteren gjennom. Mellom vår trapp og naboens, under vårt gjesteromvindu ligger det to ting: En ølflaske og en røykpakke. De som kjenner oss vet at vi verken drikker øl eller røyker. Hva naboen driver med vet jeg ikke.

Problemet er som følger: Skal vi, som 100 % sikkert ikke har lagt fra oss dette utenfor, plukke det opp, eller skal vi vente til naboen gjør det? Skal vi sette det fra oss på trappa til naboen? Skal vi late som ingen ting? Skal man lage et poeng ut av dette, eller rydde opp og la det være?

Gode forslag mottas som vanlig med takk!

Jubileum i Skiferveien

2008-05-31T18:57:00.004+02:00

I dag er det nøyaktig 366 dager, altså et skuddår, siden to spente sørlendinger inntok plass i Skiferveien 14 b for første gang. Nå har vi opplevd alle dagene i året her oppe, og kan vel uten tvil si at høst og vinter er den beste tiden i Vadsø, og at våren, som de innfødte ikke sier finnes her oppe, er noe av det stusseligste som finnes værmessig. Men hvis man ikke har noen "kjipe" årstider er det også vanskeligere å fryde seg over de "gode" årstidene.

Om 14 dager legger vi Vadsø bak oss for denne gang. Ingen vet hva fremtiden vil bringe, og vi kan med sikkerhet si at vi ikke kommer til å brenne alle broer med tanke på å vende tilbake...

I dag har vi fått første smak av sommer her oppe. Gradestokken krøp et lite stykke over tosifret, så Silje og jeg fant frem solbriller og sykkelhjelm og la ut på sykkeltur. Deilig å utnytte finværet når det kommer.

Ekkerøy, ca 15 km øst for Vadsø, var målet, og etter å ha småsnakket litt med sauer og lam på veien fikk vi slikket litt sol før skyene igjen kom drivende utover fjorden. Vel vel, så var smaken av sommer over for denne gang.

Ellers går dagene nå stort sett med til å pusse opp litt møbler før hjemreisen, og pakking av det vi ikke klarer/vil kvitte oss med her oppe. Blir jo rart å flytte til mindre boareal igjen, men vi prøver å planlegge ut fra hva vi har plass til. Så til de som kommer på besøk i Suhmsgate i løpet av sommeren, vi håper dere skal se at ikke alt er som det var da vi dro! Og som jeg har sagt før, håper det blir en del besøk fremover, vi gleder oss hverfall veldig til å være i Oslo uten planer. Ferie er deilig!!

17. mai med stillongs

2008-05-20T18:09:00.005+02:00

Dagen begynte med frokost hos en kollega. Fint å starte dagen med litt mat. Vadsø har funnet ut at det er for tidlig å stå opp i 8-tida, så toget begynner ikke før 10.45. Dermed ble det god tid til en koldtbord-inspirert frokost, med alt man kunne ønske seg.

Som i alle andre byer var det stor stemning på 17. mai. At vi måtte kle oss med stillongs og polvotter la ingen demper på stemningen. I følge lokalbefolkningen er dette helt vanlig, så da kan man jo ikke klage heller... Hele gjengen var klare når toget begynte å nærme seg...
...selv om det å se toget fra bilen faktisk er den vanligste måten å følge med på. Faktisk er det tradisjon å kjøre frem og tilbake i byen for å få med seg toget på flest mulig plasser. Vi holdt oss til beina når vi fulgte toget.

Som seg hør og bør var alle pyntet, også de firbente.

Toget er på vei. Stiv kuling og snø i lufta kunne ikke stanse flaggborgen...

...og ikke mindre enn to korps fylte toget med musikk. Her er Vadsø skolemusikkorps. Lurer på om det er vanskelig å spille klarinett med fingervanter?

Om vi ikke har en slottsballkong å gå forbi og vinke til, så fikk vi nå et glimt av denne damen på ballkongen mens hun tittet (og vinket) til toget.

I Vadsø hadde ikke 17. mai-komiteen gått like hardt ut mot andre flagg enn det norske. Hva er vel mer naturlig enn å stille i 17. mai-tog med det samiske flagget og samisk nasjonaldrakt? Tøffe er de også!

Ikke bare fikk vi se samene i toget, to prakteksemplarer fikk vi også ta bilde av.

Russen er like populær blant de små her i Norges nordøstlige utkant. Hvor mange russekort det ble på denne duoen vites ikke...

...og selv om temperaturen altså var nær frysepunktet var det noen som insisterte på å spise is på den store isdagen. Det var hvertfall ikke noe problem med at isen smeltet.

Borgertoget var selvsagt også på plass. Riktignok var det ikke så mange som tok turen når borgertoget sto klart til avgang, faktisk så ser dere hele toget på dette bildet. Noe av grunnen tror jeg må være at det i Vadsø er tradisjon for at både barn og voksne går i barnetoget, og vi kan vel alle være enige om at det kan bli for mye å gå i tog to ganger på samme dag.

Når borgertoget hadde passert oss bar turen ut til Vestre-Jakobselv. Der hadde Øyvind og Marion invitert ungdom mellom 12 og 16 til ungdomssenteret for en 17. mai-samling med grilling, fotball, spill og leker. Som selvutnevnt grillsjef ble det hamburgere og pølser på alle mann. Og jammen fikk vi ikke spilt litt fotball også, selv om bingen delvis var dekket med snø. Hvis man bare vil nok så er det ikke noe problem...

Selv om jeg fortsatt er av den oppfatningen at 17. mai er aller best i Kristiansand, så kan jeg forstå at folk liker 17. mai i Vadsø også. Det er faktisk morsomt å se hvordan hvert sted har sin måte å feire nasjonaldagen vår på, og at det har en sjarm å gjøre det på sin måte. 17. mai er gøy uansett hvor man er, og det er jo helt supert.

Bildet her til slutt er til Eirik i Ecuador. Utrolig hva man kan finne på en strand i Båtsfjord kommune :-)

Takk for besøket, gutter!

2008-05-15T20:04:00.003+02:00

En super langhelg med besøk av Roar og Bjørn Stian er over. Det har vært gøy å få besøk, gøy å kunne vise frem hvordan vi har levd de siste 11 månedene.

Her kommer en kort kavalkade av hva vi tok oss til...

Begynnelse på slutten

2008-05-05T20:34:00.003+02:00

Jeg føler meg litt gammel når jeg snakker om epoker i livet mitt. Må vel bare innse at jeg begynner å bli voksen, så kan jeg like det eller ikke...

Nå som vi skriver mai på kalenderen begynner vi å se slutten her i Vadsø. Det er veldig rart, og trist og gøy på en gang. Selv om ikke så mye endte opp slik som jeg hadde sett for meg, så har vi hatt det, og har det fortsatt helt supert her oppe. Men det er jo lettere å si når man ser tilbake, og når vi ser tilbake på tiden som har gått.

Vi har kanskje ikke gitt Vadsø den tiden og de sjansene byen har fortjent, vi blir stadig fortalt at det første året er et "læreår". Jeg tror 100 % på de som sier det, og jeg tror vårt neste år her oppe ville blitt ennå mer minneverdig, jeg tror virkelig det. Så er det jo også spesielt å komme rett fra skolen og ut i arbeid på et sted der man ikke har det nettverket rundt seg som vi hadde i Oslo, eller i Kristiansand for den saks skyld. Det har vært tøft, men samtidig utrolig lærerikt. Jeg kjenner jeg er litt stolt av at vi gjorde det vi gjorde, og at vi fullførte et år her i Vadsø. Det var noen ganger i løpet av sommeren 2007 jeg ikke var helt sikker, skal innrømme det.

Noe av det beste med å reise så langt bort fra venner og familie er det at man må gjøre en innsats for å finne noen "nye" å være sammen med. Det kan være kolleger, fotballspillere, kirkegjengere, quizdeltakere eller andre man treffer der man er. Det har vært en stor utfordring for meg å være åpen nok til å interessere de jeg treffer, og samtidig ikke så åpen at jeg skremmer vettet av dem. Jeg håper jeg har klart ballansen ganske bra.

Jeg syntes det er spesielt trist å reise fra Skattekontoret i Vadsø. Kanskje er de heldige med at jeg ikke har noen annen arbeidsplass å sammenlikne med, men jeg har uansett hatt det så bra jeg tror det går an å ha det på en arbeidsplass. Jeg har fantastiske kolleger, som er både omsorgsfulle og gode, og samtidig forventer at jeg bidrar både faglig og sosialt. Så liker jeg å leve i den troen at jeg har bidratt på begge områdene, og at jeg kanskje blir savnet når jeg drar.

Samtidig gleder jeg meg veldig til å begynne i jobben hos Ernst & Young. Tenk at lille Martin blir advokatfullmektig i Norges største advokatfirma. Det blir utrolig spennende. Også på det store området merverdiavgift, eller moms som de fleste sier. Tja, det er vel 25 % eller 14 % da, tenker du kanskje. Eller kanskje du allerede nå har falt av lasset. (25 % er den vanlige avgiftssatsen, 14 % er matmomsen hvis du lurte). Jeg kan bare fortelle alle der ute at det er litt mer enn som så, tror jeg skal få nok å henge fingrene i. Gleder meg til å få testet meg selv i det private også, og gleder meg til å jobbe med meg selv i forhold til selvtillit og målsetninger. Også er jeg glad jeg har mange gode venner rundt meg når jeg begynner på noe slikt, tror jeg kommer til å få bruk for dere alle sammen!

Når jeg ser på værmeldingen for tida så må jeg jo innrømme at jeg ser frem til grilling og kubb i parken, sykkeltur i Nordmarka og kanskje en tur til Gressholmen med alle kaninene. Og koselige høstkvelder med et godt brettspill og Krølles muffins. Aaah, skal bli godt å komme tilbake til Suhmsgate. Så får det heller være at man ikke kan gå på ski til mai på Østlandet. Man kan ikke få i både pose, sekk, bag og koffert på en gang. Men spredt litt utover kan man få ganske mye. Hvis man bare tar sjansen...

Flere ting på en gang

2008-04-25T20:24:00.005+02:00

Tannpuss tar som regel ganske lang tid... hvertfall for meg. Jeg har det sånn at når jeg pusser tennene skal jeg gjerne gjøre en del andre ting samtidig. Kanskje trekke ned rullegardinet, henge opp skjorta, eller finne frem sokker til neste morgen. Ideen er vel at det skal være tidseffektivt. Fasiten er dessverre at alt tar lenger tid. Hvis jeg hadde tatt alt i "riktig" rekkefølge ville jeg sikkert blitt ferdig før, og det hadde ikke kommet tannkrem på rullegardinet, skjorta ville ikke vært så krøllete og jeg hadde ikke tatt sokkene med hull i.

Hadde det bare vært i forbindelse med tannpussen at jeg skulle være så effektiv at det ble ineffektivt så hadde jo det meste vært i skjønneste orden. Men "effektiviteten" har en tendens til å følge meg i flere ting, og noen ganger blir jeg oppgitt over min egen idioti. Jeg trenger jo ikke lage middag, se på tv og lese avisa samtidig, hverfall ikke når tven bare forstyrrer lesingen, og middagen blir svidd fordi jeg må få med meg "akkurat den scenen" i tv-programmet. Forresten har jeg sett den scenen før, bare for å gjøre det hele ennå mer håpløst.

I sommer skal jeg ha skikkelig sommerferie, uten planer og uten jobbing. Fytti, jeg gleder meg! Da er målet å aldri gjøre mer enn en ting om gangen. Det hadde vært deilig. Fint å sette seg mål...

Over til noe annet:

Jeg vet at dere sørpå koser dere i parkene i finværet...

Vi her i nord må nøye oss med skiturer...

Og til de som trodde jeg hadde glemt det: Her er OL-ilden i Hammerfest.

Til mitt forsvar må det sies at den var mye større forrige gang jeg var der. Problemer med rørene gjør at de ikke kan fyre opp med full gass (bra ordspill??)

Oddbjørn: 9352 er tallet. Innbyggere i Hammerfest altså. De fleste stilte opp på linje så det var lettere å få talt dem. Snille folk!

Jeg tror det er mulig å få tak i en ledig telefonkiosk i Honningsvåg når jeg tenker meg om...

Onkel Martin og Mille Mathea takker for denne gang!

Ukas nøtt XXV - nordnøtt IX

2008-04-16T20:41:00.003+02:00

For en gangs skyld er det noe jeg virkelig lurer på som er ukas nøtt. Men jeg mottar som vanlig alle mulige svar, morsomme ideer er som alltid velkomne!!

Det jeg lurer på er rett og slett:

Hvorfor heter det NordKAPP, KAPP det gode håp, KAPP horn, osv? Hva kommer dette KAPP av?

Legger ved noen bilder for å vise at vi har vært der :-)

Nordisk mesterskap

2008-04-07T20:30:00.005+02:00

Har vært med i mitt første nordiske mesterskap i helga. Det var kanskje ikke den idrettsgrenen jeg hadde sett for meg at det skulle bli i, men man er jo stolt bare man får oppleve et nordisk mesterskap. Ja, det var altså nordisk mesterskap i Yukigassen. Yukigassen er japansk og betyr snø (yuki) og krig (gassen). Kort fortalt nordisk mesterskap i snøballkrig i Vardø.
Skal ikke skrive så mye for det er MANGE bilder, men jeg kan informere om at Yukigassen er stort i Japan. Der er det egne ligaer, og seriøst som bare det. Norge er gode i europeisk målestokk, og det norske laget Hiawata vant EM like før nordisk mesterskap ble arrangert. Laget stilte selvsagt på hjemmebane, men røk faktisk ut i kvartfinalen. Det var altså høyt nivå i konkurransen.

Yukigassen er en stor begivenhet, og det er selvsagt storslagen åpningsseremoni. Hvis dere ser godt etter er også Yuki-ilden tent litt til venstre for kirka.
Banen er 40x10 meter, og delt i 4 soner. På banen er det også 7 snøblokker man kan gjemme seg bak for ikke å bli truffet av snøballer fra motstanderlaget.
Snøballene lager lagene selv før hver kamp. Max 30 minutter før kampen starter for at de skal ha god konsistens og være like for begge lag.
Kampene består av 3 omganger på 3 minutter. Til hver omgang har lagene lov til å bruke 90 snøballer.
Hvert lag må ha et eget flagg som står plassert midt på egen banehalvdel. Man vinner en omgang enten ved å treffe alle motstanderne med snøballer, ved å kapre motstanderens flagg, eller ved å være flest spiller på banen når omgangen er slutt.
Før kampen starter må man selvsagt hilse på motstanderen
og hente snøballer som er plassert bak den bakerste snøblokka. Det er kun forsvarsspillere (3 stk) som kan hente snøballer her når kampen er i gang.
Forsvarsspillerne (som kan gå over hele banen) leverer snøballer til angrepsspillerne (4 stk), som ikke kan gå inn i egen forsvarssone. Både forsvarsspillere og angrepsspillere kan kaste snøballene.
Snøblokkene på banen brukes som sagt til beskyttelse mot snøballregnet
De 7 spillerne som starter kampen blir fort (hvertfall når vi spilte) truffet av hvite kanonkuler, da må man umiddelbart forlate banen og stille seg bak banen og ta av hjelmen

Dersom man mister mange spillere vil eneste måte å vinne på være å kapre motstanderflagget
Det er risikabelt å bevege seg over på motstanderens banehalvdel, da flagget blir godt beskyttet
Et lag har ikke lov til å ha mer en 3 spillere på motstanderens banehalvdel av gangen (men det er sjelden et problem, man er ute for lenge siden når man nærmer seg midtstreken)
Og så tapte laget mitt (som vanlig) Tiden var ute like før vi hadde jobbet oss frem til flagget :-( Men alle er like blide, og takker høflig for kampen.

Det ble ikke noe gull og glitter på oss dessverre. For å være ærlig tapte vi alle kampene våre 2-0. Men vi hadde en uavgjort omgang, og det kan vi være stolte av. Jeg ble truffet en gang, etter ca 3 sekunder i den første kampen. Jeg var den andre på vårt lag som ble truffet i den kampen. Vi kan vel trygt si at vi ikke skjønte mye i begynnelsen, men vi ble bedre, litt bedre. Alt i alt tror jeg at jeg traff flere enn en, så jeg gikk i pluss.

Yukigassen er stort i Vardø. Det begynner på onsdag og folkefesten varer til søndag. I år var det 38 lag påmeldt, fra Norge, Russland og Finland. I tillegg til snøballkrigen arrangeres det Yukidans, Golden Glove, Yukiquiz og masse fest og moro.

Selv om vi ikke var gode var det veldig gøy å være med. Skulle jeg ende opp der igjen en annen gang skal nok taktikken være bedre!!

Grønt lys

2008-04-04T21:44:00.003+02:00

Som regel betyr grønt lys at det bare er å sette i gang.
Så jeg setter bare i gang med å vise bilder av grønt lys på himmelen.

En hyllest til en god venn

2008-03-27T19:17:00.003+01:00

Denne posten blir utradisjonell. Det er litt digg kjenner jeg.

Blogging er som mange kanskje vet slitsomt. Det er mye press fra fjern og nær om å oppdatere ofte, VELDIG ofte. Noen klarer ikke presset, andre henger så vidt med.

Målet mitt med bloggen har alltid vært at jeg skal ha det gøy med den, så får andre lese hvis de vil. For all del, jeg liker å få positive tilbakemeldinger, men hvis de uteblir er det ikke gitt at jeg slutter med bloggen. Og likedan omvendt, hvis jeg ikke syntes det er gøy lenger kan folk være så positive de bare vil...

En hyllest til en god venn er dristig. Men det burde ikke være det, og det kan være det bare er jeg som syntes det. At det er dristig altså. Faren er at andre gode venner føler seg forbigått. Det er ikke det som er poenget. Av og til må det være lov å skryte av bare én, uten at det betyr at alle de andre kommer i andre rekke.

Påskeferie er mest gøy, men også litt slitsomt. Når vi bor så langt borte må vi rekke å treffe så mange som mulig så mye vi kan på alt for kort tid. Og selv om det er 100 % koselig er det også slitsomt. Men jeg ville jo ikke bytte det bort for alt i verden. Jeg kan hvile når jeg blir pensjonist.

Roar er vennen jeg vil hylle med denne posten. Dere som er erfarne blogglesere vet at det ikke har noe med bloggen hans å gjøre. Roar er MYYYYYYE mer enn bloggen, det må dere alle vite. Min lille, skoleleie kamerat er virkelig blitt voksen. Ikke bare er han halvveis til 46, men han er blitt en meget flink musikkmanager, og viktigst: En meget god og omsorgsfull venn! Roar har sagt til meg flere ganger at jeg er hans økonomiske forbilde. Han er mitt forbilde på resten (nesten)!!

Jeg ser frem til å komme mye nærmere fra sommeren av, og gleder meg til å lære mer av hvordan Roar tenker, spesielt når det gjelder omsorg for medmennesker, gavmildhet og frimodighet. Får satse på at jeg får noen privattimer...

Det jeg prøver å si er at jeg er imponert over hva han får til. Han tør å være utradisjonell, og skiller seg totalt fra meg på det området. Det er gøy, og er kanskje noe av grunnen til at vi går så godt sammen. Ingen må finne på å si at du må forandre deg, Roar, du er helt perfekt til å være Roar. Helt konge, faktisk.

Nå er jo faren at man forventer seg flere slike poster. De kan komme. Eller de kommer kanskje ikke. Heldigvis skjer det ting utenfor bloggens verden også.

Telletur

2008-03-12T19:09:00.002+01:00

Da er jeg trygt tilbake fra den olympiske stad; Hammerfest.

La meg begynne med begynnelsen: Søndag kveld startet turen fra Vadsø til Hammerfest. På veien skulle vårt lille Dash 8-fly mellomlande i Vardø, Båtsfjord, Mehamn og Alta. Vi hadde en liten heisatur fremfor oss...

Vi kom aldri lenger enn til Vardø på søndagskvelden. En lampe lyste når den ikke hadde fått beskjed om det, og dermed var det bare å sende bud på mekaniker fra Kirkenes. Heldigvis slapp vi å sitte i Vardø å vente på ham (han var ventet til Vardø kl 02.30), og dermed bar det videre i buss.

De av dere som vil ta en liten pause her kan gjerne gjøre det. Dere kan f.eks. gå inn på NAF sine sider å se hvor veien går fra Vardø, altså hvilke valgmuligheter man har når man skal "videre" derfra.

De av dere som ikke har sjekket, kan få fasiten her. Veien fra Vardø går bare i en retning; mot Vadsø. Dermed var vi tilbake til utgangspunktet ca 3 1/2 time etter at vi startet. Vi ble ombooket til flyet som skulle sette kursen mot Hammerfest kl 06.20 mandags morgen...

Etter ca 5 timers søvn var det på an igjen. Denne gangen gikk heldigvis flyet hele veien til Hammerfest, kun avbrutt av det obligatoriske stoppet i Alta. For å ikke kjede dere med detaljer om hva dagen gikk med til, kan man jo bare si at det ble mye jobbing, både mandag og tirsdag (jobbet inn to dager i løpet av to dager).

Når man jobber så mye i løpet av så kort tid er det rett og slett ikke tid til å telle innbyggere, og faktisk ikke tid til å ta bilde av olilden heller. Men jeg kan si en ting: Flammen fra Melkøya var et fantastisk syn, den lyste opp hele byen. Jeg lurer på om ikke Hammerfest kunne klart seg uten gatelysene, det var helt ekstremt.

Når man lover en ting man ikke har muligheter til å holde er man nødt til å gjøre det beste ut av situasjonen. Det føler jeg at jeg har gjort. På veien til flyplassen tirsdag kveld spurte jeg taxisjåføren om hvor mange innbyggere det er i Hammerfest. Han mente det var ca 9500 mennesker i Hammerfest kommune (inkludert de som var bortreist på ferie), fordelt utover ganske mange kvadratkilometer.

Alt i alt kan man vel si at Hammerfest og Lillesand er omtrent like store, ikke sant Oddbjørn?

Og forresten, jeg lover å ta bilde når jeg skal tilbake til Hammerfest om 4 1/2 uke, og ikke bare bruke et jeg fant på internett. JEG LOVER!

Verdens nordligste by?

2008-03-04T17:49:00.005+01:00

Jeg husker for lenge siden at jeg lærte at Hammerfest var verdens nordligste by. Så husker jeg at Honningsvåg søkte om bystatus, og det ble det stor oppstandelse i Hammerfest. Tydeligvis viktig å være verdens nordligste by. Vet egentlig ikke helt hvordan det endte, kanskje Honningsvåg nå er verdens nordligste by?
Jeg skal til Hammerfest til uka. På jobb. Fint å komme seg rundt litt, og spennende å komme til en by jeg aldri har vært i før. Når det er sagt blir det nok ikke mye tid til sightseeing, her er det jobbing som gjelder, ganske sikkert fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Like greit, så får jeg jobbet inn noen timer avspasering.

Nå er det snart påskeferie, og den årlige påsketuren er bestilt. Det blir bra med et par dager på Grønnhøj strand. Det er litt morsomt at vi gleder oss så til en tur til vårt (eller, mange av deres) nærmeste naboland, der vi har vært mange ganger før. Vi får vel tro at det har en del med hvem vi skal dra sammen med, det blir litt annet samhold i gjengen når vi er sammen hele dagen. Jeg er også glad for at vi er så enkle at vi ser at folk har litt forskjellige ønsker, og at vi klarer å tilfredsstille de fleste ønskene til en viss grad. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg vil bruke tiden på i deilige Danmark, men vi skal nok få tiden til å gå hvertfall.
Blir litt annerledes å dra til Hovden i påska i år. Vanligvis har det vært første gang siden jul (eller fjorårets påske) vi har hatt sjansen til å gå på ski, men sånn er det definitivt ikke i år. Ikke det at vi har gått så utrolig mye på ski i år, men mulighetene er hvertfall større enn de pleier å være. Kanskje vi er i bedre skiform i år da, vi får se. Det skal hvertfall bli koselig på hytta med svigers, hyttetur er alltid bra!

Føler som vanlig at det må være noen bilder med i posten. Nå er det ikke sånn at hver eneste dag vi er ute så er det en flott solnedgang eller reinsdyr som danser på to bein. Men jeg må forresten fortelle om en kveld jeg skulle spille innebandy. Jeg tuslet nedover til en kollega som jeg skulle sitte på med, og da jeg kom fram ble jeg oppmerksom på nordlyset. Det var helt fantastisk, som å se det på bilde. Hadde naturligvis ikke med meg kameraet, så det blir dessverre ikke noe bilde av det her :-(
Vel, bildene er fra en helt vanlig tusletur rundt i nærområdet. Og selv om været var grått og trist syntes jeg bildene ble ganske fine...

Ukas nøtt XXIV - nordnøtt VIII

2008-02-25T18:36:00.002+01:00

På fredag skjedde det. Jeg hadde spist spagetti til middag, og følte meg ganske bra. Ladet opp til "Norske talenter", og så frem til at rokkekongen skulle imponere med sine rokkeringer.

Jeg fikk sett rokkekongen, men resten av kvelden ble tilbrakt ved doskåla. Runde en med oppkast var raskt over, og jeg tenkte det bare var noe som måtte ut. Lite ante jeg at det som kom først hadde avtalt med resten av innholdet i magesekken om at det skulle komme senere. Det er faktisk utrolig ekkelt med spagetti i nesa, spesielt når det først har vært en tur nede i magesekken!

Uansett, dette skal jo være en nøtt, ikke en beskrivelse av omgangssyke. Spørsmålet er:

Hvorfor kommer alltid influensa, vannkopper, omgangssyke, kusma osv i forbindelse med helga, slik at man må bruke sine egne fridager på å bli frisk?

Dette er bare et illustrasjonsbilde, jeg har ikke fått langt lyst hår

Skihytta er besøkt

2008-02-17T18:20:00.007+01:00

I dag, og for så vidt i går også, har Silje og jeg vært på skitur. Noe av det vi gledet oss mest til når vi flyttet hit var nettopp mulighetene til å gå på ski, rett utenfor døra. I praksis fungerer det slik at vi tar på oss skiene rett utenfor døra, og går til vi er tilbake igjen. Nærmest en dør-til-dør-aksjon. Skikkelig deilig.

Vi merker jo at langrennsformen ikke er helt på topp, men det skal forhåpentligvis komme seg etter hvert. For 2 år siden ble vi forbigått av Vibeke Skofterud på Hovden i påska. I år skal ikke Vibeke få ryggen min en gang. Hun er herved advart.

Ellers har det snødd her i løpet av uka. Eller, vi er ikke helt sikre. Det har definitivt vært snø i lufta, men like ofte som jeg så snø falle nedover, så jeg snø stige oppover. For ikke å snakke om alle gangene snøflakene beveget seg bortover. Det er ikke vanskelig for meg å forstå at det er mye snø på nordpolen. Det meste kommer nemlig ned her i Vadsø, og blåser opp til nordpolen. Det høres kanskje rart ut, men jeg er temmelig sikker på at det er sånn det henger sammen.

Anders, tusen takk for støtten jeg fikk sist gang jeg la ut bilder. Riktignok har Silje også denne gangen hatt en finger med i spillet, men jeg er ikke lenger redd for å legge ut bilder alene. Kos dere med den vakre naturen Gud har gitt oss!!

Hunden biter ikke!

2008-02-11T19:46:00.000+01:00

Jeg var på tillitsvalgtkurs på Jevnaker i forrige uke. Mitt første kurs i arbeidslivet faktisk. Spennende å lære litt om hvilken rolle man påtar seg ved å være tillitsvalgt.
Likevel var det noe helt annet enn tillitsvervet jeg lærte mest om. Det har seg nemlig sånn at jeg alltid er litt skeptisk når jeg skal være et sted uten at jeg kjenner noen. Jeg blir usikker på om jeg selv er "attraktiv" nok for dem som er der, slik at jeg blir inkludert sosialt. Samtidig tar jeg alltid et raskt overblikk over de andre deltakerne og finner ut hvem som ser ut til å være folk jeg kan tenke meg å være sammen med, og hvem jeg ikke vil ha noe med å gjøre, kun basert på utseende.
Som vanlig gjorde jeg dette på kurset, og fant noen det ikke var vits å bli kjent med. Det skulle jo selvsagt vise seg å være en GEDIGEN feilvurdering.

Jurister er vel kjent for å gå med pent tøy og å være litt sære. Og noen ganger litt for opptatt av karriere og materielle ting. Jeg opplevde dette kurset fullstendig annerledes (med unntak av klærne), og det var utrolig gøy. Folk var oppriktig opptatt av at alle skulle trives og være inkludert. Alle var interessert i de andres arbeidsoppgaver uansett stillingstittel og lønnstrinn.

Jeg kan vel trygt si at jeg (nok en gang) lærte ei lekse. Ei lekse jeg er rimelig lei av å måtte lære med jevne mellomrom. For Jesus var alle like viktige, og det burde de jammen meg være for meg også. Jeg har ikke annet å gjøre enn å ta meg selv i nakken og slutte med dette tullet. Jeg håper at jeg kanskje har lært det nå...

Besøk fra sør

2008-02-02T15:17:00.000+01:00

Forrige helg var vi så heldige å få besøk fra storbyen. Kristiin, Hanne og Line hadde funnet ut at de ville bruke noen bonuspoeng på å komme seg nordover, noe vi selvfølgelig var veldig glade for.

Det ble en innholdsrik helg, med turer både til Vardø, Klubben, og Vadsøs egen kulekjøringsbakke. Og selv om vi verken fikk sett nordlys eller kjørt hundekjøring, hadde vi inntrykk av at alle tre var meget fornøyde med oppholdet. Men vi lurer litt på om Hanne hadde jobbet nattevakt hele uka, for når hun ikke tok oppvasken lå hun stort sett og sov.

Etter en del klaging på bildene her tidligere, har nå Silje fått ta del i bildeutvelgelsen. Dermed kan eventuelle klager rettes til henne...

Blåbærsaft og soloppgang

2008-01-20T08:07:00.000+01:00

Forrige fredag var en revisor og jeg ute på oppdrag. Det er alltid spennende og interessant å treffe en skattyter på deres "hjemmebane". Jeg har lett for å bli hobbypsykolog, og forsøke å analysere personen for å se om han/hun er en skurk, eller rett og slett har misforstått skatte- og avgiftsreglene. Som regel blir jeg ikke så mye klokere enn jeg var da jeg satt på kontoret og gjorde den samme analysen ut fra brev og den slags...

Uansett, vi var en liten tur utenfor kontoret. Da vi kom frem kom det vanlige spørsmålet: Vil dere ha kaffe? Som vanlig måtte jeg takke nei, ikke no kaffe på meg takk. Vanligvis stopper historien der. Til nød kan folk spørre om jeg vil ha te. Men finnmarkinger er ikke som alle andre, heldigvis. Oppfølgingsspørsmålet var nemlig: Vil du heller ha blåbærsaft? Oh yeah!! Blåbærsaft er jo supert. Og det var ikke no kjøpeskvip, jeg er temmelig sikker på at dette var "home made", det var deilig blåbærsmak, og jeg var sikkert fin og blålilla på tennene da vi forlot lokalet.

Nå må ikke dere tro at vi i skatteetaten lar oss bestikke med blåbærsaft, dette var bare for å belyse hvordan man kan glede en "ikke-kaffedrikker". Likestillingsombudet har tydeligvis glemt oss, så jeg føler det er på tide å belyse dette problemet offentlig.

Ellers kan jeg melde om at sol igjen har vist sitt blide ansikt her i Vadsø. Fredag 18. januar var den store dagen, og vi fikk vel ca. 25 minutter med sol på våre bleke kropper. Nå fremover øker dagslyset med ca. 10-15 minutter hver dag, så vi ser at det går mot lysere tider. Det er deilig, selv om verken Silje eller jeg har store problemer med mørketida. Men lys er nå best da!

Været er stusselig med alt for få minusgrader, og alt for lite snø. Så dere som er på vei oppover snart må virkelig heie på de blå gradene hvis det skal bli noen vinteraktiviteter. Uansett gleder vi oss VELDIG til dere kommer, og vi skal nok klare å finne på noe gøy!

Ukas nøtt XXIII - nordnøtt VII

2008-01-14T19:40:00.000+01:00

Vi kom til å prate om en ting her for noen dager siden. Tenkte kanskje jeg kunne få litt hjelp av dere der ute...

På badet er det lov til å prompe, hvertfall i forbindelse med toalettbesøk. Det er vel en kjent sak. Men hvor er det lov til å rape?

Håper på gode og veloverveide svar!

Julebilder

2008-01-10T19:23:00.000+01:00

Kjøleskapleiligheten

2008-01-08T20:24:00.000+01:00

6 grader. 6! Det var temperaturen som ventet oss på badet da vi kom hjem natt til mandag kl. 01.00. Og det var leilighetens nest varmeste rom! Heldigvis hadde vi glemt å slå av ovnen på soverommet, der var det sikkert tosifret antall grader, så vidt det var...
Bagasjen lå igjen en plass mellom Oslo og Alta, men vi var så slitne at vi ikke orket å fortvile over det. At jeg kom uflidd på jobb 7 timer etter at vi var på plass i Vadsø fikk bare stå sin prøve.
Nå er forresten bagasjen også kommet frem, så vet dere det.

Jula sørpå har vært meget bra. Vi har kost oss glugg i hjel med familie som kjenner behovet for å skjemme bort de som bor langt borte, venner vi har savnet og som har savnet oss og ellers koselige sørlendinger i skikkelig julestemning.
To og en halv uke med ferie går fort når man ser til tilbake, men føltes veldig lenge mens vi hadde den. Ikke fordi vi kjedet oss, langt i fra, men fordi vi fikk gjort så mye av det vi hadde lyst til når vi kom hjem.
Nå er vi på plass her oppe og gleder oss til alle som har ymtet frempå at de kommer på besøk. Vi liker besøk!

Har fått speilreflekskamera til jul. Lover å legge ut bilder, men ikke i dag. Kanskje i morgen, hvem vet?

Rita kommer på besøk

2007-12-19T18:49:00.000+01:00

Været er en del av moroa med å bo her. Og det går litt begge veier, av og til savner jeg det stabile Oslo-været, men andre ganger kunne det ikke bli bedre.

Siste væroppdatering inneholdt vel stort sett glansbilder av sparkeføre og deilige minusgrader. Vi kan trygt si at den siste uken har bydd på en kjent form for desembervær.

For en drøy uke siden begynte nemlig gradestokken å vise plussgrader igjen, og dermed forsvant mye av snøen. Og som seg hør og bør ble mildværet avløst av noen dager med kulde igjen, slik at det ble deilig is over alt. Når det da blir mildt igjen kan dere se for dere hvordan føret er her oppe. Vi kunne omtrent sitte i stua og høre at lårhalsene brakk som fyrstikker utenfor...De siste dagene har vi fått litt vind i tillegg, så nå er det perfekt!

I dag fant til og med meteorologisk institutt ut at de skulle sende ut et ekstremvarsel. Så nå er det bare å skalke alle luker, og håpe at huset står når vi våkner i morgen.

Så Rita kommer altså innom her, men hun flyr nok fort videre.

Bare for moro skyld så legger jeg med en link til hvor mange effektive kuldegrader det blir når det blåser.

Ventetid...

2007-12-12T22:50:00.000+01:00

Hva betyr egentlig advent? Jeg tenkte jeg skulle gjøre et enkelt google-søk, og fant både det svaret jeg trodde var riktig, og noen jeg ikke hadde hørt før. Jeg trodde det betydde ventetid, men det viser seg at det egentlig betyr "komme" eller "ankomst".

Uansett hva det viser seg at det faktisk betyr har jeg inntrykk av at mange fullstendig misforstår advent. Det er ikke mye snakk om ankomst, eller ventetid for den saks skyld. Hva har vi gjort adventstiden til?

Gidder ikke svare på det spørsmålet, dere kan tenke litt selv! Jeg vil bare minne om hvem som melder sin ankomst om 12 dager, nemlig Jesus. Og han kommer uansett om vi vil eller ikke, men vi kan velge å fokusere på ham, eller vi kan la være.

For meg handler ikke advent om stress med å kjøpe pakker, stress med å bake kaker, stress med å lage julekort. Det handler om kos med å kjøpe gaver til de jeg ønsker å glede, hjemmehygge med baking av kaker, glede ved å gi noen en ønsker en god jul et julekort. Jeg tror det er så enkelt at det ligger i fokuset, eller motivasjonen om du vil.

For meg handler adventen om å glede meg over at Jesus kom til jorda. Advent er den deiligste tida i året, og selv om jeg begynner å bli gammel er forventningene til det som skal komme fortsatt store. Jeg vil ikke la adventstida bli et slit, jeg vil bruke den til å peke på han som skal komme!

et lite bilde av vår hjemmelagde adventsstake

Kjendis i livsfare

2007-12-05T18:04:00.001+01:00

Ja, på grunn av at vi på Statens hus i Vadsø på mandag svevde i ytterste livsfare har jeg nå blitt aviskjendis i lokalavisa Finnmarken. http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3168158.ece

Legger ved bildet med rød ring rundt kjendisen!

The sun allways shines on TV

2007-12-02T19:57:00.000+01:00

Jeg må begynne med å beklage. Nøtten viste seg selvsagt å være alt for vanskelig, viktig at jeg tar selvkritikk så ikke dere der ute føler dere udugelige. MY BAD!

Riktig svar var som følger:

Lørdag ettermiddag, etter at vi hadde vært på julemarked i Vestre Jakobselv og vi endelig hadde funnet oss til rette på sofaen, ringer min kollega Ingulf. Han lurte på om jeg kunne komme ned til posthuset og hjelpe han å få start på bilen. Jeg slepte meg opp av sofaen, og trasket ut i min lille røde (bil, hvis dere lurte...) Da jeg kom fram stod Ingulf klar med startkabler, men det viste seg fort at ingen av oss visste hva som var pluss og minus på batteriet, så det bar til nærmeste bensinstasjon. Her kommer tauet inn i bildet, jeg slepte selvsagt Ingulfs bil til bensinstasjonen. Etter å ha fått kyndig hjelp av mannen på bensinstasjonen, som faktisk kunne noe annet enn pølsemenyer, viste det seg at det ikke var batteriet det var noe galt med, derimot tenningen. Og her kommer lighteren inn, tenning!! Dermed var det bare å slepe Ingulf til verkstedet, der bilen ble stående over helgen. Hva var julekula for tenker kanskje du? Jul - hjul - bil...

Dette er altså blitt tradisjon på juridisk avdeling ved fylkesskattekontoret i Finnmark, at Ingulfs bil blir slept byen rundt er et klart tegn på at vinteren er kommet.

Ellers har jeg rukket å bli et år eldre siden i fjor, og kan nå se tilbake på 26 år som Martin. Må si meg godt fornøyd med det.

Bursdagen ble som seg hør og bør feiret med ribbe til middag, og med gaver til dessert. I år hadde ikke alle gavene kommet frem i tide, så det ble med to i første omgang, men heldigvis var den ene så stor at det gjorde opp for manglende kvantitet. Ikke før jeg så lengden på saken forstod jeg hva det var; en spark! En flott sak med "Rødland" brent inn på den ene siden, og telefonnr. på den andre siden. En strålende gave! Tror Silje var minst like glad som meg for at vi endelig kan følge med resten av Vadsøværingene på sparketur. Dere tror det kanskje ikke, men sparking er skikkelig stort her, og utenfor butikkene står det nesten like mange sparker som biler. Det er supert at de ikke strør og salter veiene her, føret er fantastisk.

En annen gave, som ikke kom pakket inn, men derimot per telefon var at jeg skal være toastmaster i Maren og Bjørn Stians bryllup. Det var veldig gøy, jeg gleder meg masse. Har jo hatt et lite håp om at jeg skulle få prate litt til min forlover på hans store dag, så planene har allerede begynt å ta form. Og heldigvis har jeg Roar som en genial person å rådføre meg med, han har jo etter hvert fått en del erfaring. Jeg gleder meg som en unge til 12. juli, vi får satse på at jeg har fått sommerferie da :-)

Kontoret mitt har blitt dekorert siden sist forresten. Hans Martin har en trang til å henge opp diverse ting på andres kontor, og da jeg i begynnelsen av november var så heldig å få tannlegetime skjedde det også hos meg. Mine kolleger har stort sett fått koselige plakater av prinsesser og små søte dyr, jeg fikk nærmere 30 bilder av Karius og Baktus spredt utover vegger og tak(!!) på kontoret. Og da det skulle vise seg at jeg skulle bli fast kunde hos tannlegen i noen måneder fremover, tenkte jeg at jeg like godt kunne la det henge. Finere enn helt hvite vegger hvertfall...

Ting skjer i Vadsø for tiden, det er derfor det er vanskelig å få oppdatert så ofte som jeg gjerne vil. Dere får trøste dere med at det ikke er lenge til vi kommer sørover, da kan vi oppdatere alle som vil "live".

Slenger med noen bilder av en ting vi gleder oss til å se når vi kommer hjem, sola!

Ukas nøtt XXII - nordnøtt VI

2007-11-29T19:48:00.000+01:00

Nærmer meg et halvt år som skattejurist ved fylkesskattekontoret i Finnmark nå, og etter hvert som man blir bedre kjent med jobb og kolleger, får man også ta del i vanlige "ritualer" som er videreført gjennom generasjoner...

I den forbindelse kommer ukas nøtt, og den lyder som følger:

Hva er det sikreste tegnet for juristene på fylkesskattekontoret på at vinteren har kommet til Vadsø?

For å ikke gjøre det helt umulig skal jeg legge ved noen hint:

Svar kommer på søndag, så det er bare å legge sammen bildene, og komme frem til et naturlig svar :-)

Kong vinter har meldt sin ankomst

2007-11-18T19:07:00.000+01:00

Nå har Varanger virkelig blitt "winterwonderland". Et nydelig hvitt dekke har lagt seg over bakken, og temperaturen har krøpet ned på den blå delen av termometeret.
Selv om kulde ute også gjør at det blir kulde inne, er det deilig å være ferdig med høsten, med 2-3 grader og pjuskrein. Som dere ser av bildene er skiene tatt frem, og lysløypa er testet. Nå begynner Vadsø å vise seg fra ei side vi virkelig kan like!!

I går fikk de stakkars innbyggerne i Kirkenes lov å våkne til -24, mens vi på denne siden av fjorden klarte oss med 12 kalde grader. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har utejobb nå for tida, kontoret er heldigvis godt og varmt! Peisen er flittig i bruk hjemme, og vi er glade for at farfar har utstyrt oss med ved, den er det god bruk for.

Sola ser vi ikke så mye til lenger, og det er ganske rart å se flott solnedgang kl 12.30. I følge erfarne Vadsø-borgere er det bare en drøy uke igjen med soloppgang i det hele tatt, så vi får kanskje være fornøyde med det lille glimtet vi får nå om dagen. Det er hvertfall noen fantastiske fargekombinasjoner vi få med oss midt på dagen.

Ting er bra her, vi koser oss i førjulstida, og gleder oss til å komme hjem til jul. Samtidig gleder vi oss over å få være søringer i nord.

Skal vi se...

2007-11-12T19:32:00.000+01:00

da var det åtte år. ÅTTE!

Å været eller ikke været

2007-11-03T16:35:00.000+01:00

Man har ikke mer enn snakket om at vinteren ikke er kommet før den legger et flott hvitt teppe som et slags visittkort over Varangerhalvøya. Det er herlig med snø, og selv om det ikke har kommet så mye nå i første omgang har vi hvertfall fått en forsmak på hvordan vinteren kan bli seende ut. Det blir jammen lyst i disse mørketider når det er hvitt på bakken og i trærne.

Nå er det ikke bare ute det er is, fryseboksen er også full. Og da mener jeg ikke is som er der fordi vi har glemt å avise, neida, her snakker vi ekte Sørlandsis. Da vi så tilbudet hos Joker var vi snare til å spare både tid og penger :-)

Innendørs går det stort sett fint. Jeg har fortsatt spennende og varierte arbeidsoppgaver, og koser meg veldig på jobb for tiden. Nå i disse omorganiseringstider er det aldri godt å vite hvilke oppgaver man plutselig får dumpet ned i fanget, men denne usikkerheten er stort sett bare positiv. Blandt annet har denne omorganiseringen ført til at jeg nå er tillitsvalgt for juristene i Vadsø. Det tror jeg blir en spennende og nyttig erfaring, selv om jeg akkurat nå ikke vet så mye om hva det innebærer. Men det som er helt sikkert er at jeg får meg en tur til østlandet i februar en gang, så da er det bare å se etter en halvgal halvnordlending på tur til storbyen :-)

Ellers kommer Mor og Sive på besøk til torsdag, det gleder vi oss veldig til. Vi håper at Øst-Finnmark viser seg fra sin beste side, sånn at søringene får seg noen fine dager her oppe. Når det gjelder dere andre som sikler på en tur til nord så er det bare å krysse av datoer og spare penger!

Til slutt må vi melde om at julebillettene er bestilt, og vi gleder oss veldig til noen fine dager i sør både før og etter juleaften. Torsdag 20. desember er vi på plass i Kristiansand, og skal ikke dra opp igjen før 6. januar, så her er det muligheter til mange koselige dager og kvelder med både venner og familie... Fytti, vi gleder oss til jul!!

Midnattssol og middagsmørke!

2007-10-29T20:02:00.001+01:00

Det er ikke mange ukene siden vi hadde sol hele døgnet. Nå er det slutt på den tida, og vi er vel stort sett glade hvis vi får se et gløtt av sol.

Når arbeidsdagen er slutt er sola på vei ned, og det fører til at jeg får se noen fantastiske solnedganger på vei hjemover. Det at vi stilt klokka til vintertid fører til at døgnet blir enda skjevere her oppe enn det var med sommertid, sånn at dagslyset begynner kl. 07.00 og slutter kl 16.00. Det er et merkelig land vi lever i!

Så langt er mørket bare morsomt. Vi har montert lys både foran og bak på syklene, på bilen fulgte lysene heldigvis med :-) I tillegg laster vi opp med reflekser både i brikkeform, som bånd og som vest.

Når det gjelder den varslede vinteren har den latt vente på seg. Riktignok har vi ved to anledninger fått se snøen dale, men i god sørlandsstil har det smeltet like fort som det kom. Har fått kastet et par snøballer, så jeg har da fått litt følelse av vinter, men skiføret har foreløpig latt vente på seg.

Faktisk har den siste uka vært temmelig spesiell. Uke 43 har nemlig vist seg å være varmere enn uke 27. Dere kan jo selv finne ut når den var, men la meg si det slik: Man forventer, selv i Finnmark, at juli er varmere enn oktober.

Det var værmeldingen fra Øst-Finnmark i denne omgang. Det kommer mer om den slags, og andre spennende ting ved en passende anledning...

Ukas nøtt XXI - nordnøtt V

2007-10-17T22:01:00.000+02:00

Nå skal dere få noen bilder. Jeg vil nærmest kalle det et fenomen her i Vadsø. Ikke like mye fenomen som nordlyset, men et lite fenomen.

Hva er det bilde av? La fantasien flyte fritt...

Svipptur til det blide sørland!

2007-10-07T11:25:00.000+02:00

Bil, fly, tog, trikk og føtter.

Dette er måten vi kom oss fra Skiferveien 14 B til Rosenborggate 15(?). Det er en drøy tur fra Vadsø til Oslo, det er ikke til å stikke under en stol.

Takk og lov at vi har et FANTASTISK vennepar i Rosenborggata, for da vi kom frem slitne og lei etter en tur på ca. 7 timer (!!) var hjemmelaget pizza det aller beste vi kunne få.

Vero og Erlend lot oss sove i stua, droppet frokost for å ikke vekke oss, og ga oss alt vi kunne ønske oss de par dagene vi var i Oslo. Tusen takk for et supert opphold.

Tirsdag kveld kom vi altså til Oslo, og for noen supre dager vi hadde i hovedstaden. Kjempekoselig hvordan folk inviterer oss på middag, og generelt bare får oss til å føle oss velkomne. Vi savner dere alle sammen, og gleder oss veldig til å være sammen med dere igjen neste gang. Vi er spente på hvem som kommer til Vadsø først, det er jo litt prestisje, er det ikke?

Fredag morgen satte vi kursen for Kristiansand. Litt forsinket fikk vi stablet både bagasje og bestemødre inn i bilen, og feide av gårde mot Norges Syden. Vel fremme var det ikke tid for mer enn en klem fra mamma og litt omorganisering av transportmiddel før vi var på landeveien igjen. Hovden var neste mål, men vi hadde tid til å svippe innom Homstean på veien. Gubben hadde tatt med seg småbrødrene på jakt, mens mor-Elin var hjemme og forberedte middagen. Det var koselig å stikke innom, vi gleder oss veldig til Ropstads kommer til nord!

På Hovden var det fullt kjør med Siljes familie. Fint å slappe litt av på hytta, både med kortspill og tur på heia. På lørdagskvelden var det bursdagsmiddag for Mor, 21 glade gratulanter i alle aldre feiret med henne.
Når både middag og dessert var omhyggelig plassert i magen var det bare å sette seg i bilen igjen. Nå skulle Setesdalen igjen legges under våre gummihjul.

La oss stoppe litt der...

Før vi dro fikk vi klar beskjed om å være forsiktige på turen hjemover. Elgjakta hadde som kjent begynt, og da er jo elgen truende til å heller ta selvmord foran en bil, enn å la seg skyte på. Brun elg er godt kamuflert i svarte tåkefulle natta, så det var en meget oppmerksom Rødland som satt ved rattet og speidet etter elg. Så plutselig, over et av gårdstunene like før Byglandsfjord gikk det en støkk gjennom to unge sørlendinger i bilen. Et eller annet digert og uforklarlig kom styrtende mot oss ut av tåka... Hva kunne det være? Et menneske? Nei, det var for stort! En dinosaur? Er ikke de utdødd? En elg? Nei, den var for hvit! En albinoelg? Neppe...

Det viste seg å være en hest, en hvit hest. Det var helt merkelig, noe litt eventyraktig, en hvit hest kom ut av tåkehavet...

Heldigvis holdt den seg på riktig side av veien, hvis ikke kunne det nok fort blitt stygt. Men med hjertet i halsen og lettere forskremt kom vi trygt frem til Kristiansand noen timer senere.

Søndag kom begivenheten som gjorde at vi dro hjem akkurat denne uka. Vi lille niese Mille Mathea skulle velsignes i Randesund Misjonskirke. Det var en stor opplevelse, trodde ikke jeg skulle få noen spesielle følelser for ei lita tulle som ikke er min egen, men det er virkelig stort å være onkel! Vi hadde en kjempefin dag på roklubben, fikk masse god mat, og mange fine samtaler med familie på begge sider.

Mandagen skulle vise seg å være en kraftprøve. Det hele begynte med en kjøretur fra Kr.sand til Oslo. Så ble det en liten sykkeltur for meg fra Bærum til Majorstua, der Andersen nok en gang ventet med pizza. Hva skulle vi gjort uten dere?! Så bar det videre til fots for å komme seg til flytoget. Fra Gardermoen ble vi elegant videreberfordret med flygemaskin til Kirkenes. Og på nøyaktig samme sted som vi forlot vår lille Toyota, stod den og ventet på oss. Etter slalåmkjøring mellom diverse "roadkill" nådde vi igjen Skiferveien et stykke utpå kvelden.

Atter tilbake i nord.

I løpet av uka har vi tilbakelagt litt over 1000 km i bil. Det er under halvparten av kjørelengden Vadsø - Kristiansand. Sjukt...

Ukas nøtt XX - nordnøtt IV

2007-09-24T18:55:00.000+02:00

Som dere har fått med dere har vi vært på harrytur til Finland noen ganger nå. Og til dere som kommer på besøk kan vi jo prøve å få til en harrytur hvis det skulle friste.

Når det er sagt er Nuorgam et høl som får Hirtshals til å virke som en vakker storby et sted på kontinentet... Dere er herved advart!

Men nok om det, jeg har en dyp og viktig nøtt denne gangen: Er en harrytur like harry uansett hvilket land man drar til? Og er det av betydning hva man har som mål med harryturen?

Kjør debatt...

Back to the future...

2007-09-18T20:11:00.000+02:00

Makan.
10 år etter var det på tide å komme seg på "konfeleir" igjen. Silje og jeg har altså vært på leirstedet i Vestre Jakobselv sammen med ca 60 konfirmanter fra Vadsø kommune. Ganske morsomt å tenke på at ca 1 % av befolkningen her oppe faktisk velger å konfirmere seg i kirka.
Når det er sagt er ikke konfirmantene slik vi er vant med dem fra bibelbeltet. Ikke mange bekjenner seg som kristne, og det fører til at man må begynne litt på "scratch" når det gjelder bibelundervisning. Og det passer egentlig perfekt, for en god ting kan ikke sies for ofte :-)

Vi hadde på forhånd avtalt at vi bare skulle være på leirstedet på lørdagen, og det er vi ganske glade for. Ikke fordi vi ikke koste oss, men fordi det tar på å leke med 14/15-åringer en hel dag.
Det var selvsagt kjempegøy for konfirmantene at Silje og jeg er gift, og som vanlig syntes jentene at jeg var rar. Fatter ikke hvordan jeg klarte å lure Silje til å gifte seg med meg :-)

Har dessverre ikke tatt bilder, så dere får klare dere med en bildeløs post denne gangen. Og av erfaring vet jeg at en post uten bilder helst ikke skal være for lang...

Tror jeg avslutter med å fortelle at i dag har vi hatt innebandykamp i stua. Ingen skal komme her og si at man ikke kan spille innebandy inne... I morgen skal de nye køllene brukes til å slå ball (og legger) sammen med kolleger. Det blir gøy!

Ukas nøtt XIX - nordnøtt III

2007-09-10T17:26:00.000+02:00

Jeg har latt meg overtale...

Jeg har en kollega, hun er blitt så glad i golf. Silje ville også prøve, så som den støttende ektemann jeg er var det bare å stille opp.

Så torsdag slo vi golfballer både høyt og lavt på golfbanen i Kariel, bare 10 min fra heimen i vår i Vadsø.

Golfbanen er muligens ikke verdenskjent, men den er likevel spesiell. Hva er det golfbanen på Varangerhalvøya kan skryte av?

Samemarked, harrytur og finvær

2007-09-02T20:35:00.000+02:00

Det begynner å bli normalt å være her nå. Og når ting blir normale skjer det ikke så mange spennende ting å skrive om. Nå er vel det som er normalt for oss ikke nødvendigvis normalt for dere søringer som leser dette, men dere får komme opp hit å se hva vi driver med.

Vi forsøker å ikke bruke så mye tid inne foran TV og data. Når det er utevær og lys her må vi nesten bare utnytte det. Da blir det ikke så mye tid til å skrive på bloggen eller snakke på msn. Men dere som vil ha kontakt med oss er jo hjertelig velkommen til å ringe, sende melding eller bare vente på at mørketida skal slå inn og uteværet forsvinner for en periode.

I helgene er det om å gjøre å utnytte at man har hele dagen fri. Da har det lett for å bli en liten eller stor ekspedisjon, enten i innland eller utland.

Men før vi kommer til helgen må et bønnesvar fortelles om: På torsdag kom en kollega inn på kontoret og fortalte at det var et ungt kristent par i Vestre Jakobselv (15 min kjøring herfra) som hadde hørt rykter om oss. De ville gjerne treffe oss, og da er vi ikke vonde å be. Så på torsdag spiste vi middag hos dem.

En perfekt kveld ble avsluttet med et slag Ticket to ride og et gjensidig ønske om å treffes igjen. Disse tre håper vi at vi kommer til å tilbringe en del tid sammen med i fremtiden.

Så over til helgas strabaser. Skal ikke fortelle så mye, for bilder sier som sagt så mye mer enn det jeg kan få skrevet her, men det må opplyses om at Silje har fått nye tøfler, gutten til en kollega skal få samelua, og at det blir mye god finsk kjøttmat fremover.

Eirik, vi har nok bacon til at du kan overleve her i ukevis :-)

Dagen i dag har vi brukt til å være med å dele ut 4-årsboka i kirka, og til å ta en deilig sykkeltur i finværet. Når det er slikt vær ute er det en fryd å bo i Finnmark!

Plukk, plukk...

2007-08-21T19:39:00.001+02:00

Som tidligere nevnt er Silje kommet opp hit. Fytti, det er skikkelig digg å ha henne her igjen. Vi er jo ment å være sammen!

Helga har stått i plukkingens tegn. På lørdag bar det ut på myra for å plukke Finnmarks "gull". Multer er det en del av her oppe, og vi forsøker jo å bli gode finnmarkinger, så vi måtte ut og teste hvordan dette fungerte. Det var jo ganske vått på myra, men vi var godt kledd med både støvler og regntøy.

Fangsten ble jo ganske god, så nå har vi fått multesyltetøy i kjøleskapet. Ingen av oss er jo veldig vant med det, men vi syntes det er ganske godt, og blir bedre og bedre for hver dag som går.

På søndag var det tur til Ekkerøy. Her var det stort sett stein og sand som stod på ønskelista, og det er det nok av. Så nå har Silje laget et koselig fat med sand og t-lys. Det er tydelig at det har kommet en kvinne til Skiferveien 14B igjen.

Avslutningsvis legger jeg bare med et bilde av gradestokken utenfor kjøkkenvinduet vårt. Jeg vil bare få presisere at den stod i skyggen, og ikke hadde stått i sola HELE DAGEN!

Det hender altså at det er varmt i Øst-Finnmark også...

Takk for meg, kommer snart tilbake med flere bilder fra eventyret i nord!

Hvilken dag er det i dag?? (Syng om du vil!)

2007-08-14T22:50:00.000+02:00

I dag er det en stor dag.

Ja, riktig, det er Pakistans nasjonaldag! Det feires ikke særlig mye her i Vadsø, men jeg kan jo slenge på et flagg, bare sånn for sikkerhets skyld.

Viktigere for familien Rødland er det at vi i dag her bryllupsdag. 3 spennende år har vi vært gift, og vi gleder oss til de neste. Håper folk allerede begynner å sette av tid til blomsterbryllup på brygga i Fuglevika neste sommer!

Akkurat nå gleder jeg meg mer til i morgen. Da kommer nemlig min vakre kone til byen (ja, det er en by, slutt å mas!!!) igjen, og da blir det feiring med kinotur (ja, det er kino her, det er jo en by!!!) og kanskje noe attåt. Jeg mener noe å spise ;-)

Så til en helt fantastisk nyhet: Frode Arntsen er blitt frisk. Han skal på jobb i morgen, og har etter 7 år rett og slett blitt frisk. Vi vet jo alle hvem vi skal takke for denne utrolige nyheten, så nå er det bare å sende en strøm av takkebønner opp til Han som fortjener dem.

Han ba meg hilse alle kjente, så jeg regner med dette gjør biffen sånn sett.

Nå er det natt, over og ut!

Ukas nøtt XVIII - nordnøtt II

2007-08-07T19:34:00.001+02:00

På tide med litt grubling igjen...

Her ser dere to av mine kolleger, Pål til venstre og Hans Martin til høyre.

Vi la ut på laksefiske på lørdag. Jeg skal ikke spørre dere om hvor mange fisk vi tok, for det ble ikke mange...

Det jeg derimot skal spørre om er følgende:

Laksefiske i elvene i Finnmark har vært preget av krangling mellom finner og nordmenn. Hva krangles det om i de nordligste vassdragene for tida?

Her er det faktisk fasitsvar folkens, så det er bare å google...

Sommerferien i revers!

2007-07-30T18:40:00.000+02:00

To uker er lang tid. Hvertfall når man er på herlig sommerferie i Kristiansand. (eller når man venter på ny post på bloggen...)
Jeg har tatt ut en liten smakebit av hva jeg har opplevd i ferien min. Jeg skriver gjerne mer, og viser flere bilder hvis det er noe dere er spesielt interessert i. En liten kommentar om hva som er gøy, så skal vi se hva vi får til...

Kanskje dere lurer på hvorfor det står sommerferien i revers. Det er fordi jeg begynner bildene med det jeg opplevde til slutt. Det var et av mange høydepunkt, men det var så mange av dem at det er vanskelig å rangere... Uansett, gratulerer med giftermålet Elin og Arnt Steven Ropstad. Det var en fantastisk slutt på ferien min. Jeg får faktisk gåsehud når jeg sitter og tenker på hvor utrolig flotte dere var begge to. Et definitivt høydepunkt var i kirka da bare ørene hindret at fru Ropstads smil gikk rundt. Tror aldri jeg har sett noen være så fornøyd før, men det er jo med god grunn da!
Festen var en virkelig fest, jeg koste meg glugg i hjel, og var helt utslitt da jeg inntok horrisontalen kl 03.30.

I uka før ble det litt planlegging, og litt tid til hvile, noe som kom godt med. I tillegg ble det tid til å besøke familie, venner vi ikke har sett på en stund og litt shopping. Heldigvis kom shoppekongen PC da jeg stod litt fast på prøverommet, og han ordnet selvsagt opp i kjent stil.

Ellers var det tradisjonen tro bryllupsdagsfeiring på brygga til Erlend i Fuglevika. Nok en gang ble vi velsignet med fint vær, selv om ikke alle kunne nyte det like mye. Erlend var blitt syk, og tilbrakte like mye tid i senga som sammen med oss andre. Regner med at du er frisk til neste år Erlend!

Årets lærbryllup ble braksuksess, uten at vi fire som feirer skal ha noe som helst av æren for det. Tradisjonen er helt super syntes vi, og det at alle tar med seg litt hver gjør at det føles som om alle er gjester, sånn føler hvertfall jeg det. Vi får pratet om mye spennende, og den avslappede stemningen gjør at jeg skulle ønske at dagen aldri tok slutt.

Vel, sånn er livet, men jeg gleder meg allerede til neste års blomster/lin-bryllup. Håper MANGE kan komme!!

Onkel Martin. Jepp, that's me. Det er faktisk veldig gøy. Tenkte det bare ble som en hvilken som helst annen baby, som ser ut som alle andre babyer og som man ikke får særlig kontakt med. Men å holde litt Mille Mathea i mine egne armer var veldig stort. Det at jeg flere ganger fikk høre at hun likner på meg gjorde det jo ikke mindre gøy. Hun er ei søt lita niese, og jeg er glad for at jeg endelig fikk treffe henne.

Det ble noen turer ned til Marianne og Eivind i løpet av de to ukene. Vi måtte bare se henne en gang til...

Foreldrene hennes har veldig lyst til å komme på besøk til oss har vi hørt, så vi gleder oss til de kommer på tur oppover, og da skal selvsagt MM få ri på reinsdyr og kjøre snøskuter.

Så er vi faktisk kommet til begynnelsen. Jeg hadde ikke vært i Kristiansand mer enn 13 timer da Sindre og Kristiin ga hverandre sitt JA! Det var utrolig gøy, 3. paret i gjengen som var gift. Vi begynner å bli noen stykker nå, og gleder oss over at flere står i kø.

Bryllupet ble supert, og særlig talene var noe for seg selv. At Sindre og Kristiin har klart å stelle i stand så mye rart i løpet av så få år er jo helt utrolig. Og selv om det var morsomt hele veien ble det aldri fjollete, det var bare storartet!

Hr og Fru Bentsen stakk riktignok av like etter at bryllupet var over, så det var ikke så mye jeg så til dem, men de hadde nok bedre der de var uten meg, så det var sikkert like greit.

Jeg gleder meg til å komme innom Bentsens residens ved neste tur til hovedstaden. (Jada, det er luggen til Richard, den sniker seg med over alt!)
Bare noen timer før jeg satte mine føtter i Oddernes kirke hadde jeg altså forlatt Vadsø, og nå er jeg tilbake. Det er vemodig, må innrømme det, men så er det jo egnetlig helt naturlig også. Første dag på jobben har vært litt kjip, men det kommer seg nok med tida. Jeg er hvertfall ved godt mot, soverommene er flotte og nymalte, bilen glinser og gleder seg bare til å bli tatt med på tur igjen snart og alt er greit her oppe.

Når det er sagt har jeg nok å ta meg til før Silje kommer. I dag har jeg forresten fikset rullegardinet, så nå er det HELT klart for gjester. Og jeg skulle likt å vise frem Øst-Finnmark i dag, for været er strålende. Måtte trekke frem shorts og t-skjorte når jeg kom hjem fra jobben, og det er ikke hverdagskost for oss nordboere.

Sånn, det var litt om sommerferien min, som sagt er det lov å ønske seg mer....

2007-07-08T20:57:00.000+02:00

Dette har vært en helg utenom det vanlige. Men det hele begynte egentlig på mandag, da Silje og jeg kjøpte vår første bil. En veldig fin Toyota Corolla 93-modell. En rød bil til alle jenter der ute som er mest opptatt av fargen.

Mamma kom hit på torsdag, det er veldig koselig å ha henne her. Hun ordner og fikser, så det er veldig bra.

I går satte vi oss i bilen tidlig på morgenen og la ut på en oppdagelsesreise i Finnmark. Etter over 600 (!!) kilometer og 13 timer senere var vi hjemme igjen.

Det sies at bilder sier mer enn tusen ord. La oss si at et bilde sier ca. 1100 ord. Kos dere med de neste 8800 ordene

Gudstjenester i flere former

2007-07-04T21:06:00.000+02:00

Må bare fortelle om dette, det er ganske morsomt.

Jeg har fått føle at gudstjenester ikke alltid er fullt trøkk, og masse folk, slik som vi er vant med fra Storsalen.

Det er spesielt to gudstjenester som har satt sine spor, til alt overmål var begge på samme søndag...

Det begynte i Vadsø kirke kl. 11 som vanlig. Men det var langt fra noen vanlig gudstjeneste. Det hadde seg nemlig slik at det var finske kulturdager i Varanger, så dermed var det finsk gudstjeneste. Jeg forstod selvsagt ingenting, bortsett fra når de snakket svensk.

Tenkte jeg skulle dele litt med dere. Her har dere syndsbekjennelsen på finsk:

Herre, meidän Jumalamme, kaiken hyvyyden ja armon lähde.

Sinun edessäsi tunnustamme kaiken sen väärän, mitä olemme tehneet,

epäoikeudenmukaisuuden, jossa olemme olleet mukana, ja kaiken sen,

millä olemme halvetaneet armosi ja totuutesi.

Käännä mielemme ottamaan vastaan rakkaus,

jota osoitit meille Vapahtajamme sovitustyössä, ja puhdista meidät armollasi

Jeesuksen Kristuksen, Herramme kautta.

Syntes det er rimelig stilig, men det frister ikke veldig å lære seg så mye av dette språket...

De fleste nøyer seg jo med en gudstjeneste om dagen, og det var egentlig min plan også. Men under kirkekaffen (kirkesaften for meg da :-)) kom selveste sognepresten bort til meg og lurte på om ikke jeg ville være med til Vardø på gudstjeneste.

Jeg var selvsagt ikke vanskelig å be, og dermed var det duket for gudstjeneste nr. 2 denne søndagen.

Og denne gangen fikk jeg satt mitt sørlandske preg på gudstjenesten, jeg fikk lov til å lese teksten. Og når jeg så meg rundt var det kanskje ikke så rart, vi var bare 7 stykker i kirka, inkludert prest, pianist og kirketjener. Likevel var det en veldig fin gudstjeneste, og et minne for livet.

Konklusjon: En gudstjeneste kan være så mangt...

Jesus er enda nærmere om sommeren!

2007-06-30T00:08:00.000+02:00

Hva er det for en ting å si?

Jo, nå skal dere høre! Jeg har lenge vært med på dette med at sommeren er en tørketid i kristendommen fordi det er færre møter på denne tiden av året. Men jeg lurer på om ikke det er helt motsatt, hvis vi bare tenker oss litt om.

Bli med meg på en liten midnattsolfilosofering....

Om sommeren bruker vi mye mer tid sammen med venner og familie, hele dagen. Vi nyter sommervarme, jordbær, bading og is. Kanskje vi ikke snakker så mye om Jesus, og hva han gjør for oss, men om sommeren benytter vi oss av fantastisk mange ting som Jesus har gitt oss. Er ikke det en del av kristenlivet?

Det har vært en litt rar sommer for Silje og meg, det har vel de fleste som leser her fått med seg. Vi har aldri vært fra hverandre så lenge før, og det er faktisk ikke noe særlig gøy. Men samtidig har vi begge fått oppleve store ting, hver for oss og sammen. Vi har blitt velsignet med gode karakterer på eksamnene våre. Vi har fått ei superherlig niese. Vi har fått oppleve en del av landet vi ikke hadde sett fra før. Vi har egentlig fått alt vi trenger og vel så det.

Sommeren er kanskje like mye fokus på Guds underverker som på hans skrevne ord. Det handler om å se hva vi er omgitt av. Det handler om å takke for det vi har fått, om vi ikke gjør det høyt, og til og med ikke gjør det inni oss en gang, så vil den gleden som vi opplever være en hyllest til Gud for de fantastiske tingene han har skapt rundt oss.

Sånn tenker jeg om sommeren. Jeg går jo faktisk rundt å leier Jesus, og han viser meg hva han har stelt i stand for meg. WOW, jeg blir jo helt nummen når jeg tenker på det...

Håper du også tar deg tid til å tenke på det!

(måtte bare avslutte med et bilde av reinsdyr, sånn at dere forstår at jeg faktisk er her oppe...)

Finnmark fylkesskattekontor, værsågod!

2007-06-25T20:13:00.000+02:00

Yes folkens, da tenkte jeg vi skulle ta en liten tur innom på jobben. Det er jo litt for dumt at dere ikke vet hvor jeg tilbringer store deler av dagen (og kvelden) mens dere ligger på svabergene og slikker sol. Men det er ingen grunn til å syntes synd på meg, jeg har det helt utmerket.

Som seg hør og bør begynner vi utenfor. Det er viktig å sjekke på skiltet hvor man skal. Og her står det altså svart på hvitt: Finnmark fylkesskattekontor. That's me!

Vi har et flott inngangsparti, som selvsagt er røykfritt :-)

Når man kommer inn hovedinngangen svinger man til høyre, etter at man har hilst på dama i skranken!

Så bærer det opp trappa, men bare en etasje oppover.

Så er det inn døra til fylkesskattekontoret.

Det er en laaaaang gang, og det sitter vel ca 25 personer her. Alle sammen jobber enten med skatt eller merverdiavgift, eller som meg; begge deler!

Så må man finne stemplingskortet sitt...

og trekke det gjennom stemplingsuret...

og ta en tur bort til vinduet og sjekke utsikten.

Når de obligatoriske ritualene er gjennomført er det bare å finne kontoret sitt

og konstatere at det er like rotete som det var da jeg gikk

men det er kanskje like greit, for da ser det ut som om jeg gjør en skikkelig innsats.

Sånn, da har dere fått litt oversikt. Hvis det skulle være ønskelig for noen å få vite hvor skriveren, faxen, biblioteket, toalettet,pauserommet og kantina er tar jeg imot ønsker om en oppfølgingspost.

Må stikke, jobben kaller...

Bare noen bilder

2007-06-21T16:48:00.000+02:00

Joda, det er litt vanskelig å legge seg når det er så lyst ute (kl. 23.55 20 juni)

Utsikt fra verandaen vår, Varangerfjorden er vakker!

Her var vi på tur litt lenger opp i lia bak huset, litt gråere denne dagen

Silje sykler utfor Vadsøs kulekjøringsbakke(!!) i full fart

Jeg lager snøball for første gang på noen måneder....

Denne snøflekken fant vi bare noen hundre meter hjemmefra, den har ligget og kost seg i skyggen.

Det er dessverre litt begrenset utvalg på bildefronten for tida, har vært mange lange dager på jobb. Men nå begynner finværet å komme, så jeg lover å ta mange flere bilder fremover....

Ukas nøtt XVII - nordnøtt

2007-06-18T20:30:00.000+02:00

Jepp, da var vi omsider på nett fra Skiferveien 14 B, og hva er vel bedre enn å feire det med en skikkelig nøtt, nå i ny og bedre nordnøtt-versjon?!?
Spørsmålet er naturligvis som følger: Hvilken kroppslig reaksjon fikk jeg da jeg kom hit på min 2-timer lange sykkeltur?

Og husk: I nordnøtt er aldri det enkleste (svaret) det beste!!

Kan melde om at humøret igjen er stigende, så ting ser bra ut. Det hjelper med litt finvær... Sånn for kosens skyld legger jeg til noen flere bilder fra sykkelturen :-)

Berg-og-dal-bane i Nord-Norge

2007-06-13T16:02:00.000+02:00

Dessverre gir nok ikke de to siste postene på bloggen et helt riktig bilde av hvordan situasjonen her i Vadsø er om dagen. Etter at vi møtte hverdagen her i nord har vi faktisk fått litt nok begge to.
Først og fremst kommer det nok av at Silje ikke trives på sykestua. Det er vanskelig å komme til en arbeidsplass der det ikke blir gjort på samme måte som i storbyen, og der det er alt for få på jobb. Å hoppe rett inn i et hektisk og stresset arbeidsmiljø er ikke så lett, og hvertfall ikke lett når man i tillegg har flyttet noen hundre kilometer først. Det er rart hvordan humøret i stor grad påvirkes av hvordan man trives på arbeidsplassen. Det er ikke lett å finne på noe på ettermiddagene heller når man er utslitt etter jobb.
Jeg syntes det er vondt å se at kona mi som jeg er så utrolig glad i ikke har det godt. Jeg får vondt selv, rett og slett. Når vi i tillegg ikke har truffet så mange likesinnede er det vanskelig å få dagene til å gå uten å felle en tåre.
La meg illustrere: På søndag var vi i kirka. Vi kom helt i siste liten, og alle andre hadde allerede satt seg i benkeradene. Vi listet oss stille inn, og fant en plass, noe som ikke var så vanskelig med bare ca. 50 andre i kirka. Denne søndagen var det ingen organist i kirka, så vi måtte synge uten musikk. Det var en veldig rar følelse, og skapte en nærmest ukoselig stemning. Og som om ikke det var nok: De nest yngste i kirka var sikkert rundt 50 år gamle. Sånt blir det ikke et flott kristent ungdomsmiljø av.
Men for all del, tro ikke at det er kirka sin skyld. Her i Vadsø er det ingen høgskole e.l, så de fleste ungdommer flytter herfra etter videregående, og kommer kanskje tilbake etter 10-15 år. Dermed er det få 25-åringer i byen. Det er trist….
Vi visste vi kom til å få en stor overgang, men at den skulle være så stor hadde jeg ikke trodd. Vi har ikke gitt opp prosjektet vårt riktig ennå, men vi begynner å tenke på hvilke muligheter vi har. Men vi skal legge sommeren bak oss før vi bestemmer oss på ordentlig. Silje har søkt en ny jobb her oppe, og vi håper og tror og ber om at det må være en jobb som er mye bedre, og at hun kan få den. Som sagt så avhenger mye av at man trives på jobb.
Silje drar sørover i dag. Jeg gleder meg på hennes vegne, men jeg kommer til å savne henne noe verre. Min ferie begynner ikke før om 1 måned, så jeg må klare meg her alene til den tida. Eller, ikke alene. Heldigvis har vi en Gud som passer på oss, og som aldri er langt borte. Med Han ved min side skal jeg nok klare meg greit her oppe.

Så til dere som har planlagt å komme på besøk fra høsten 2008 og utover, det kan være en idé å skynde seg litt…

Kor e hvalen?

2007-06-06T15:52:00.000+02:00

Som så fint påpekt i kommentarer til min forrige post er det ikke veldig kult å skrive på bloggen på jobb, men hva gjør man ikke for sine lesere. Nå har det seg dessverre sånn at jeg faktisk allerede har en del å gjøre på jobb, så det er litt begrenset hva jeg får delt med dere.

Men bare for å berolige så kan jeg melde om veldig mye spennede og utfordrende her i nord. Vi har fått oss en tur i kirka, og blir stadig vekk invitert med folk hjem, noe som selvfølgelig er kjempegøy.
I tillegg prøver vi å få litt tid til å bli kjent i nærområdet, og å få satt i stand hjemmet vårt så godt vi kan.

For å dele litt om hvordan det er å være i Finnmark kan jeg fortelle om en liten utflukt vi hadde i går. Hans Martin og jeg dro til Grasbakken for å se en spermhval som var skylt i land. For å gjøre en lang historie kort så fant vi ingen hval, men vi hadde en fin tur i nydelig nord-norsk natur.

La meg avslutte med å si: Jeg gleder meg til å dele naturen med dere som vil komme oppover!!

Vadsø, here we are!!

2007-06-01T16:12:00.000+02:00

Da var vi faktisk på plass. Eller la meg si det sånn, etter mye om og men er vi begynt å nærme oss å være på plass.
La oss ta det første først. Vi stod opp kl. 06.00 for å ta fatt i den lange ferden mot nord. Buss til Oslo S, og tog videre gikk uten problemer. Ellers var Gardermoen som alltid overfylt, så litt kø ble det. Spenningen tok seg ikke opp før vi nærmet oss Kirkenes. Først fikk vi beskjed om at det blåste bris, så ble det plutselig frisk bris. Det skulle vise seg at det faktisk var stiv kuling, med storm i kastene! Så ristende og hoppende landet vi på Høybuktmoen flyplass, på to hjul. Vi skrenset av gårde, og stoppet like får rullebanen gikk over i steinete skråning. Faktisk en ganske ubehagelig opplevelse.
Wideroe-flyet som skulle ta oss videre måtte vente litt med å ta av pga for mye sidevind, men vi kom trygt av gårde, og trygt ned igjen i Vardø. Der var det riktignok bom stopp. Etter en drøy time med venting på Vardø flyplass kom det en taxi som tok oss videre til Vadsø. Nok en drøy time senere var vi på plass i Vadsø. Selv om det ikke var sånn tur vi hadde planlagt var det spennende å se området nord for byen i bil i stedet for fly. Turen var preget av både snø, vind, reinsdyr og sauer, også fantastisk vill natur.
Leiligheten vår i Skiferveien er litt under den standarden vi er vant til. Som Eirik sa: ”Sånn går det når fine majorstuen-fruer kommer til Nord-Norge.” Men det er rart hvor mye bedre alt blir når man får inn sine egne ting, og kommer litt på plass. Jeg begynner allerede å trives riktig så godt.
Ellers så har jeg første dag på jobb i dag. Nå kan jeg for alvor kalle meg for skattejurist. Alt ser meget bra ut, og jeg gikk likegodt bort og vant vinlotteriet. Jeg har hørt at rødvin er godt i sauser…

Beklager at det ikke er noen bilder her. Dere får ha litt tålmodighet med oss, det tar kanskje litt tid før vi får internett i huset. Inntil da får dere kose dere med å legge igjen kommentarer, det er jo et fint tidsfordriv.

Ukas nøtt XVI

2007-05-25T08:53:00.000+02:00

Nå i eksamenstiden er det viktig med noen oppgaver som det ikke vil bli gitt karakter på. Slike oppgaver får dere selvfølgelig her på bloggen min.

Og naturligvis skal nøtten denne gangen ha noe med eksamen å gjøre. Jeg har nemlig vært så heldig å ha fått avlagt to eksamner allerede ved Samfunnsvitenskaplig Fakultet på Universitetet i Oslo. Og når man avlegger eksamen på Universitetet får man naturligvis utdelt et ark med enkelte regler man må følge. Og det er dette som er tema for ukas nøtt!

"Fusk er ikke lov" er nemlig en av overskriftene på skjemaet. Og da kommer mitt spørsmål:

Når er fusk egentlig lov?

Hvis dere tror aldri er riktig svar må dere tro om igjen, jeg har eksempler på at fusk er lov (nei, jeg mener ikke i landeveissykling!!). Kom igjen, legg hodene i bløt med andre ting en eksamensoppgaver!

PS. 1 uke til jeg er i jobb i Vadsø....

17-mai er vi så gla' i!

2007-05-20T18:20:00.000+02:00

Yes, må si at vi er veldig glade for at vi tok turen hjem til 17. mai i år. For en fantastisk dag!

Først må jeg få takke vår gode Gud som gav oss så utrolig fint vær. Tenk om 17. mai hadde vært på 18. mai i år, da hadde vi ikke fått mye glede ut av nasjonaldagen. Uansett, været var det ingenting å utsette på, fantastisk.

Jeg er veldig stolt av vårt bidrag til stemningen i barnetoget også. Fytti grisen, vi synger og heier som bare juling. I dag har jeg begynt å få tilbake min vanlige stemme, det har tatt litt tid. Men det er utrolig gøy å gi litt nettopp denne dagen. Også er vi jo en steike fin gjeng som stiller opp også da. Og oppmerksomheten vi får er jo morsom å ta med seg, det skal jeg ikke stikke under en stol. Til og med en kjendis nevnte at vi var flinke, Maren Birkeland var veldig stolte av oss. Ta det til dere alle som sang av full hals i kongensgate!

Jeg ble vel kveldens klovn da jeg kom solbrent til Kaia på kvelden. Jeg vil bare presisere for de som trodde at jeg ble så solbrent bare av å stå ved barnetoget, at jeg hadde en 3-timers seanse med middag og kake på terrassen til Mor, midt i solsteika. Tror den skal ha sin del av skylden for min kledelige rødfarge. Og som Line pleier å si, rødt blir brunt!

Ellers har helgen blitt brukt til pakking, så nå er store deler av leiligheten pakket ned i esker. Det er merkelig, om 11 dager reiser vi, og om 6-7 dager har vi sovet vår siste natt i Suhmsgate 20 på en stund. Det er litt skrekkblandet fryd, men heldigvis mest fryd.

Blir koselig med besøk til helga, håper vi får sjansen til å bruke opp de to engangsgrillene vi har igjen, også blir det vel utdeling av ting vi ikke gidder å ha med oss fra leiligheten. Med andre ord, dere som kommer sørfra, ta med dere ekstra store kofferter, kan hende dere reiser hjem med mer enn dere kommer med :-)

Martin, ut!

7,5 år

2007-05-12T10:43:00.000+02:00

Bare sånn for å si fra.

I dag er det 7,5 år siden Silje og jeg ble sammen noen sene nattestimer på Skogtun. Morsomt å tenke tilbake på den dagen, for ikke å si den turen. Skjedde ganske mange morsomme ting den gangen ja...

For å illustrere hva vi tenkte på, og opplevde for 7,5 år siden er har jeg følgende å melde fra november 1999:

- Vi var fortsatt på 1900-tallet, og redde for y2k-problemene.

- Siren (Siljes søster) var 7,5 år.

- Det var 10 år siden Berlinmuren falt.

- Bankenes utlånsrente lå nær 10%.

- Et stort jordskjelv i Tyrkia drepte nesten 1000 mennesker, og skadet 5000.

- Martin var russ.

Regner med det blir noen flere 7,5 års jubileer fremover, så dette er ikke noen stor greie. Men litt gøy er det jo å tenke på....

Tåsen Transport, versågod!

2007-05-07T07:22:00.000+02:00

Bjørn Stian skriver naturlig nok om den siste tidens store internettgreie, men jeg vil bare opplyse om at jeg er fullstendig trofast mot bloggen min. Når det er sagt har jeg stor forståelse for at folk tviler på min videre eksistens i bloggerverden, men jeg har alltid sagt at man skal skrive på bloggen når man har lyst, ikke når man føler at man må. Det vil jeg fortsette med!

De siste dagene og ukene har naturlig nok vært preget av at flyttelasset snart skal ut på tur, med oss følgende tett etter. Bare 24 dager til flyet går nå, så det begynner å synge på siste verset her!

Tåsen Transport har som vanlig gjort kjøreoppdrag for oss i stor stil, men denne helgen måtte vi trå til selv. Etter en utrolig koselig langhelg i Kristiansand, for å sjekke om Siren virkelig fikk lov å konfirmere seg, måtte vi selv frakte våre siste eiendeler til Oslo for pakking. Selvfølgelig stilte Tåsen Transport med flyttebil, så det var ingen vanskeligheter med å få med seg rubbel og bit.

Leiligheten begynner å bli ganske overfylt, og vi er daglig i tvil om vi får plass til alle snurrepiperiene våre. Rart når man aldri har flyttet (ordentlig) før, da vet man ikke hvor mye stæsj man egentlig har.

Det begynner å nærme seg siste sjanse til å komme på besøk i Suhmsgate 20 for denne gang. Jeg oppfordrer alle til å kjenne sin BESØKELSESTID!!

(Jeg gjør oppmerksom på at bilde er et illustrasjonsbilde!!)

Ukas nøtt XV

2007-04-17T11:01:00.000+02:00

Nå er det faktisk så lenge siden sist jeg skrev en nøtt at den ikke er på sida lenger en gang. Måtte inn i arkivet for å finne hvilket nr. jeg var kommet til. Jeg tar naturligvis selvkritikk....

Men denne nøtta er god, veldig god. Jeg tror jeg vil oppfordre jenter spesielt til å svare på denne.

Se for dere situasjonen. Kommer ned på toalettet på Blindern (Universitetet i Oslo), og traver rett mot pissoarene. Det er 12 stk. på rekke og rad. Det står noen der fra før. Hvor mange pissoar må det være mellom deg og nestemann, og hvorfor?

Oppfølgingsspørsmål: Dersom det står 6 stk. og tisser, og du ikke vil stå ved siden av noen, står du og venter til en er ferdig, eller går du inn i et avlukke?

Denne er tricky, gleder meg til å få gode tips!

Bolig til leie!

2007-04-10T11:23:00.000+02:00

Bare til info for de som skulle lese dette. Nå som vi flytter (om 50 dager) har vi en leilighet til leie midt på Marienlyst i Oslo. Dersom DU som leser dette skulle ønske du hadde et sted å bo i Oslo, eller kjenner noen som trenger det, tar vi gjerne imot tips!

Og hvis ikke noe av dette passet for deg kan du jo lese denne. Det er vel egentlig bare overskriften som er gøy, men den er da veldig morsom....

Køkultur

2007-03-27T10:31:00.000+02:00

I går gjorde jeg noe jeg aldri pleier å gjøre. Jeg stod i kø, frivillig.

Kommer tilbake til det senere, må bare si noe om militæret. De fleste av dere vet at jeg ikke var lenge i militæret, bare en drøy måned. Men ingen skal komme å si at jeg ikke opplevde ting i militæret likevel. Det jeg opplevde mest av var nok å stå i kø. Over alt!! Det begynte ved oppmøte på Gardermoen, vi måtte stå i kø for å bli registrert. Noen snek i køen, jeg gjorde ikke. Noen som snek i køen måtte fly Hercules til Kirkenes, jeg fløy SAS. Tror noen angret på at de snek i køen....

Så måtte vi stå i kø når vi kom frem. De skulle sjekke baggasjen vår, for å se om vi hadde med våpen, narkotika osv. Jeg hadde lagt bibelen helt øverst i baggen jeg. Ble ikke så mye sjekking av min baggasje.

Den mest langvarige køen var riktignok når vi skulle få utstyret vårt. Bukse og jakke, flaske og spade, you name it.... Heldigvis var det deilig vær i Kirkenes den dagen, vi koste oss nærmest ute i finværet.

Det er mer enn jeg kan si om gårsdagen. Jeg stod altså i kø. Utenfor Elkjøp. Jeg liker ikke Elkjøp. De er så lite vennlige der syntes jeg, også har de så utrolig dårlig kundebehandlig, bare hør med Roar. Men jeg stod nå der da, på Carl Berner.

Hele historien begynner egentlig med at vi har en data som lager litt ulyder. Silje er fryktelig frustrert på ulydene, og ønsker seg naturligvis ny data. Samtidig ytrer mamma ønske om en data som kan få henne på nett hjemme. Da begynner prosessoren i mitt hode naturligvis å gå, og jeg lanserer ideen om å kjøpe ny data og gi den gamle til mamma. Etter noen uker med leting la vi i slutten av forrige uke planen om å kjøpe ny data på hylla. Men på lørdag kom altså reklamen fra Elkjøp der de hadde noen PC-er som passet oss bra til en relativt billig penge. 19" LCD-skjerm også. Moro for unga, denne sjansen lot vi ikke gå fra oss...

Kl. 05.50 mandag morgen ringer vekkerklokka. Silje skal uansett opp nå, jeg står opp for å gå på Elkjøp som åpner kl. 07.00. 06.30 setter jeg meg i bilen vi har lånt av onkel Preben (Tåsen transport), og kommer til Carl Berner kl. 06.40. Det første som møter meg er to vektere som dirigerer biler. Jeg blir dirigert til en plass der det ikke er en eneste parkeringsplass. Etter 10 min. med leting finner jeg en plass. Nå er det bare å ta plass i køen. Og køen er på minst 500 personer, sikkert 100 meter. 100 METER!!! Jeg får fort høre at noen har stått der siden søndag kveld. Det er galskap, kort og godt. Jeg vurderer en stund om jeg skal gå hjem, men da jeg er student, og dermed ikke har noe bedre å ta meg til, blir jeg stående.

For å gjøre en lang og smertefull historie kort, kl 08.10 kom jeg inn i butikken, fikk tak i en PC, men ikke en skjerm, stod 20 min. i kø for å komme til kassa, og stod i kø i bilen på vei hjem.

Det var deilig å komme hjem!

Og nå har jeg altså skrevet min første post på den nye PC-en. Deilig! Hvis noen har en LCD-skjerm til en billig penge vet dere hvor dere skal henvende dere :-)

Er det (en) lov a'?

2007-03-19T20:28:00.000+01:00

Etter oppfordring fra flere i den fantastiske kafeen på bedehuset, her kommer en liten smakebit på hva den store røde boken inneholder:

Det er vel naturlig å begynne med: "Lov om oppskyting av gjenstander fra norsk territorium m.m. ut i verdensrommet." Loven ble vedtatt én måned før mr. Armstrong satte sine ben på månen, og var ment for å hindre smågale nordmenn å forsøke å ta igjen Apollo 11 på veien, og med sikkerhet kun oppnå å skade seg selv og kanskje også andre....

Når vi er litt i avdelingen for Reodor Felgen, hva med denne? "Lov om gjennomføring av Traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengningar." For det er jo ganske normalt å ha en atombombe på innerlomma som man vil fyre av i nabolaget. Og hvis man nå skulle ha en, så er det vel nettopp en slik lov som setter stopper for ideen tenker jeg....

Siden jeg er på vei inn i skattevesenet må jeg nesten ta med meg en av disse. Hør her: Norge har en egen lov om "skattlegging av personer på Jan Mayen." Joda, hender vel at det er en og annen meteriolog innom, uten at jeg tror han/hun får stor del av lønna utbetalt til fri avbenyttelse på supermarkedene ute hos Jan. Og forresten, hvem var han Jan Mayen? Eller er?

Nå har dere fått en liten smakebit, hvis det skulle være ønske om flere er det bare å si fra, så skal vi se hva jeg kan finne.....

Vondt i halsen

2007-03-12T07:50:00.000+01:00

Våknet med vondt i halsen i dag. Men jeg hadde jammen meg en god grunn!
Gårsdagen gikk nemlig med i Holmenkollen. Det er faktisk utrolig morsomt å være til stede når noen av verdens beste idrettsutøvere flyr rundt i nærområdet, skyter på alt og alle (neppe), og kniver i god sportsånd.
Mannen som fikk mest heiarop var uten tvil mr. Bjoerndalen. Og selv om vi hadde vanskelig for å avgjøre hvem som kom først over streken oppe fra gratishaugen, stod jubelen i taket når speaker utropte Bjørndalen til vinner.
Personlig brukte jeg nok mest stemmebånd på mannen som kom sist i mål, nemlig Lars Berger. Han fikk en glimrende åpning på fellesstarten, kun 4 runder på første skyting. Til slutt ble det 9 runder, og en flott 27. plass, kun 4.55.4 bak vinneren. Strafferunden er herved å kjenne som Lars-strasse. HEIA LARS!!

En dag som denne i Holmenkollen er langtfra kun preget av idrett. Det er herlig å sitte og spise nygrillede, kullsvarte pølser, drikke noe varmt fra termosen og hoppe litt for å holde varmen. Mange koselige mennesker møter man også. Man kan godt kalle det en klisjé, men det er faktisk folkefest i Holmenkollen når det er idrettsarrangementer.
Personlig skulle jeg ønske at vi igjen kunne nærme oss tilskuertallene fra 1956. Da var det nemlig ca. 100000 mennesker som så hopprenn. Det er jo flere innbygere i Oslo nå, så det skulle vel ikke være umulig....

Dette var mitt tredje strake år i Holmenkollen, og dessverre kanskje det siste på en noen år. Selv om oppmøtet fra fastboende Oslofolk i gjengen var meget labert vil jeg oppfordre nye og gamle Osloborgere til å få med seg en dag i Holmenkollen mens man bor i byen. Det er noe man neppe vil angre på hvis man tåler litt bållukt og litt kalde tær........ og litt vondt i halsen!

Roadservicegjengen stillte mann(og kvinne)sterke opp i Holmenkollen

Viktig med litt mat til å styrke seg på mellom heiaropene Ivrig heiaropmann i løypa på baksiden av gratishaugen

Blogge-tikken

2007-03-08T07:06:00.000+01:00

I utgangspunktet er jeg skeptisk til denne formen for "pyramidespill", men i og med at det er en fare for at jeg blir tatt for veldig kjip hvis jeg ikke produserer noe sprøyt her, får jeg følge strømmen.....

Regler:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

6 ting om meg selv:
- Jeg har en STOR samling forskjellige tomme brusbokser (over 100 forskjellige).
- Da vi reiste hjem fra Thailand andre gang måtte jeg kjøpe en ekstra bag for å få med meg de tomme brusboksene jeg hadde kjøpt. (Dvs. jeg kjøpte dem fulle, og drakk opp, uansett smak!!).
- Jeg har tidligere også samlet på bruskorker, som skulle brukes til å lage dørmatter
- Da jeg var liten hadde vi et hamster som hette Bimbo.
- Jeg begynte å holde med Manchester United fordi jeg trodde Ryan Giggs hadde bursdag samme dag som meg.
- Det viste seg at han hadde bursdag samme dag som Bimbo.

Av respekt for andre med samme avsmak mot slike ting som meg velger jeg å la denne "grenen" av tikken dø her på min blogg. Tror snart alle på bloggerlista mi er tatt likevel....

87 days, and counting....

2007-03-05T08:56:00.000+01:00

En nedtellingspost er ikke å forakte. Når man først har satt igang så er det enkelt å lage oppfølgere, og det er jo viktig i bloggverden.

Lite overraskende kanskje er det at denne posten handler om Vadsø. Det er rart hvordan livet plutselig kan dreie seg mye om en by, eller rettere sagt et tettsted, som jeg tidligere ikke hadde noe forhold til. Eller, jeg visste jo at Gamst og Rush kommer fra Vadsø, men det var det.

Nå er det altså bestemt når jeg skal begynne: 1. juni! Nesten litt rart å si det, men jeg gleder meg faktisk veldig. Det er klart at sommerferien slik jeg er vant til den ser ut til å gå opp i røyk, men slikt må man bare tåle. Jeg skal nok klare å få lurt til meg noen fridager, så dere kristiansandere blir ikke kvitt meg så lett...

Har jo også begynt å fylle opp besøkslista for vårt nye hjem. Roar og Stian (alfabetisk rekkefølge gutter!!) kommer forhåpentligvis en gang i midten/slutten av juni. Da blir det skikkelig guttetur, enten med bil eller til fots. Det gleder jeg meg VELDIG til.

I begynnelsen av august kommer Mamma og Marianne og min lille ca. 2 måneder gamle niese. Det blir også stas, ingen av dem har noen gang vært nord for Trondhjem, så de får seg nok en overraskelse.

Ellers så begynner ting å falle på plass. Vi har fått oss en del av et rekkehus, så bolig ser ut til å være i boks. Silje er litt usikker på når hun kommer, og om hun skal jobbe der oppe i noen uker i juni, men det tar vi som det kommer.

87 dager høres på en måte lenge ut, men av erfaring vet jeg at disse dagene kommer til å fly. Mai kommer til å bli en måned der jeg må sette pris på hver gang jeg kan sette fua ned på sofaen. Konfirmasjon, 17. mai, forhåpentligvis ei niese, tre eksamner og flytting er bare litt av det som skal fylle den måneden. Men for all del, tror det blir veldig bra.

Legger ved noen flere bilder jeg, bare sånn for sikkerhets skyld....

Eventyret i nord

2007-02-22T15:07:00.000+01:00

Dere har vel alle hørt om det store oljeeventyret i nord. Snøhvit og full pakke. Nå har det seg sånn at det også starter et eventyr i Øst-Finnmark. Det innebærer lite olje, hvertfall i første omgang. Men det omfatter to litt eventyrlystne sørlendinger.

Nå er det nemlig offisielt: Silje og jeg flytter til Vadsø!! Når det skjer er ennå ikke avklart, men det blir trolig i løpet av våren/forsommeren for min del, så kommer Silje etter når hun har fått nok av den sørlandske sommeren.

Vi reiser ikke til Vadsø bare fordi vi har lyst til å se nordlys og midnattssol, da har seg selvsagt sånn at jeg har fått en jobb jeg ikke kan takke nei til. Som skattejurist i Finnmark fylkesskattekontor får jeg den jobben jeg trodde jeg måtte vente minst 5 år før jeg kunne prøve å få. Det er helt klart hovedgrunnen til reisen.

Vi har tenkt frem og tilbake på dette nå i et par uker, men vi finner ikke mange nok grunner til å la være å reise. Vi er begge lei oss for å dra fra Oslo, der vi nå har utrolig mange av vennene våre, men akkurat det er også en god grunn for å reise. Vi er klare får å teste oss selv litt. Det hadde vært lett å bli i leiligheten i Oslo, og henge med de vi allerede kjenner helg etter helg. Nå har vi sjansen til å få noen nye venner, se en del av landet som er veldig spennende, og muligheten til å vise det til vennene våre. Vi digger den muligheten!

Silje reiser ikke til reinsdyrland uten å ha planene klare heller. Sykestua i Vadsø har meldt at de gjerne vil ha Siljes tjenester, så det ser ut til å ligge til rette for hennes første 100%-stilling også. Vi er veldig takknemlige til Gud for alt som har lagt seg til rette mens vi har tenkt på saken. At Han er med oss er det beste av alt, da vet vi at vi ikke trenger å frykte noe som helst.

Jeg kommer selvsagt tilbake med info når jeg får den selv, og dersom dere lurer på noe er det jo bare å skrive et lite spørsmål, eller en kommentar under her.

Kartet er selvsagt over Vadsø, min arbeidsplass blir i bygget rett til venstre for den øverste kirka. Greit å ha kort vei til Guds hus.......

Slenger med et par bilder til av Vadsø jeg, sånn at dere kan se hva som venter der NÅR dere kommer på besøk.....

Ukas nøtt XIV

2007-02-15T15:16:00.000+01:00

Som student lærer man seg jo å spise litt forskjellige ting til forskjellige tider.
Jeg må jo innrømme at jeg har spist brødskive til middag, og pizza til frokost, selv om vi pleier å være ganske gode til å holde "normal" rytme.
Nå til dags er det veldig viktig for matvareprodusentene å appellere til alle samfunnsklasser, og jeg kom til å tenke på en matvare som virkelig har meldt seg selv ut av markedet som "alle-måltiders"-mat. Nemlig Siljes favoritt: Middagspølsen. Jeg hevder med styrke at man ikke kan spise middagspølse til frokost uten å forsøple middagspølsens gode navn og rykte.

Nå er det sikkert en rekke andre matvarer som ikke kan spises når og hvor man vil uten å komme i konflikt med navnet. Ditt forslag mottas med takk....

Jeg er sikker på jeg hadde den i går.....

2007-02-12T15:29:00.000+01:00

Regner med de fleste av dere har hørt sangen til Kasper, Jesper og Jonatan i Kardemomme by, som går noe sånn som dette: "Hvor er buksa mi, og hvor er skjorta mi, og hvor er munnspillet mitt med 4 toner i? Hvor er Jespers hatt, hvor er ditt og datt, og hvor er pungen som jeg hadde 4 kroner i? Jeg er sikker på jeg hadde det i går."

Det jeg har mistet er ikke noe man kan finne hvis man leter, tror jeg. Dessuten vet jo de fleste som kjenner oss at det er lite roting i Suhmsgate, så da har jeg ikke mistet det på den måten.

Når man blir gammel er man ofte redd for å falle på isen når det blir glatt ute. Man forelsker seg i strøbilen, og hytter med neven mot ungdommer som løper rundt og leker når det er glatt. Jeg har heldigvis ikke kommet helt dit ennå, men jeg mangler noe som mange gamle også mangler.

De skarpeste av dere har kanskje tatt poenget. Jeg har mistet ballansen. Opptil flere ganger i det siste. Og her en dag lå jeg lang som jeg er på isen. Det var ikke på et fortau midt i tjukkeste Oslo, men det var helt sikkert noen som fikk seg en god latter likevel. Det ble skikkelig rumpevondt, men heldigvis har jeg ikke blitt så gammel at jeg har beinskjørhet, så jeg regner med at alt er helt. Silje var nok den som fikk mest vondt, for jeg sparket henne midt på skinnleggen i fallet....

Selv om glatta altså har kommet for fullt har jeg ikke lagt syklingen på hylla, men nå har jeg vært nære på å tryne på sykkel også. Jeg savner ballansen min, og jeg er sikker på jeg hadde den i går.....

Ukas nøtt XIII

2007-01-30T09:28:00.000+01:00

På tide med noe å gruble på folkens!

I min tid på diverse universiteter og høgskoler, og andre plasser også forresten, har jeg lagt merke til at svært mange spreke ungdommer benytter seg av handikaptoalettet når de skal gjøre fra seg.
Samtidig har jeg merket en slags oppgitthet og forakt overfor dem som parkerer bilene sine på handikapparkeringsplasser.

Mitt spørsmål blir dermed dette: Er det verre å parkere på handikapparkeringsplasser enn å benytte handikaptoaletter?
En begrunnelse av svaret vil kanskje være på sin plass?!?